Lovavdelingen kom til at tildeling av midler etter forskriften om overskuddsutdeling fra Nordpolet AS er enkeltvedtak når støtten gis til en eller flere bestemte private personer. Vedtakene er dermed underlagt klagereglene i forvaltningsloven kapittel VI.
Hva saken gjaldt
Saken gjaldt om Longyearbyen lokalstyres beslutninger om fordeling av midler til velferdsformål etter forskrift 5. april 2000 nr. 347 § 1-2 skulle regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Spørsmålet var først om slike avgjørelser var utøving av offentlig myndighet etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a. Det hadde betydning for om klagereglene i forvaltningsloven kom til anvendelse.
Ordningen var forankret i forskrift, og forskriften ga også føringer for hva midlene kunne brukes til. Det var opplyst at Longyearbyen lokalstyre i tillegg hadde fastsatt prinsipper for tildeling av midlene.
Rettslig vurdering
Lovavdelingen viste til sitt tidligere standpunkt om at tildeling av offentlige midler til private som utgangspunkt kan være utøving av offentlig myndighet når støtten er regulert i eller forankret i lov eller forskrift, eller inngår i en fast ordning.
I denne saken la Lovavdelingen vekt på at overskuddsutdelingen fra Nordpolet AS var forankret i forskrift, at det var gitt retningslinjer for tiltakene som kunne få midler, og at det var tale om en fast ordning. Også kravet om at fordelingen skulle skje i samsvar med overordnede mål for norsk svalbardpolitikk trakk klart i retning av offentlig myndighetsutøvelse.
At lokalstyret kunne avsette deler av overskuddet til senere tildelinger, endret ikke dette. Lovavdelingen konkluderte derfor med at tildeling av midler etter § 1-2 til en eller flere bestemte private personer er enkeltvedtak som er underlagt klagereglene i forvaltningsloven kapittel VI, jf. Svalbardloven § 32.
Uttalelsen i fulltekst
ATV/OCH
Dato: 29.10.2004
Fordeling av overskudd fra Nordpolet AS – spørsmål om enkeltvedtak
Vi viser til e-post fra Sosialdepartementet ved Astrid Moldestad 6. mai 2004, med spørsmål om Longyearbyen lokalstyres beslutninger om fordeling av midler til velferdsformål etter forskrift 5. april 2000 nr. 347 om overskuddsutdeling fra Nordpolet AS § 1-2 er å regne som enkeltvedtak, og dermed vil være undergitt klagereglene i forvaltningsloven, samt til faks 25. oktober 2004 med nærmere bakgrunnsopplysninger.
Forskriften § 1-2 lyder:
”§1-2. Fordeling til velferdsformål
Nordpolet AS' nettooverskudd skal overføres til Longyearbyen lokalstyre for fordeling til velferdsformål og i samsvar med overordnede mål for norsk svalbardpolitikk. Overføringen skal finne sted etter at regnskapet er godkjent.
Med velferdsformål menes allmennyttige tiltak for befolkningen i Longyearbyen og Svea.
Longyearbyen lokalstyre kan bestemme at deler av det årlige overskuddet skal avsettes til senere tildelinger.
Longyearbyen lokalstyre utarbeider årlig en rapport til Sysselmannen om fordelingen av midlene.”
I tillegg er det ved vedtak i Longyearbyen lokalstyre 16. juni 2003 fastsatt prinsipper for tildeling av midlene.
Spørsmålet er i første rekke om avgjørelser om fordeling av Nordpolets overskudd etter denne bestemmelsen er å anse som utøving av offentlig myndighet etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a.
Lovavdelingen har i et brev 17. desember 2002 til Nærings- og handelsdepartementet i sak 2002/6618 EO uttalt følgende i forbindelse med en tilsvarende problemstilling:
”I forhold til definisjonen av begrepet enkeltvedtak i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b jf. bokstav a er det kritiske spørsmål om en avgjørelse om bruk av bevilgede midler må regnes som utøving av offentlig myndighet. Det er på det rene at det ikke alltid er tilfellet, således ved avgjørelser om å kjøpe eller avslå et tilbud om kjøp av eiendom, varer eller tjenester. Etter Lovavdelingens mening kan det heller ikke sies helt generelt at avgjørelser om ensidige tilskudd utgjør enkeltvedtak. Men dersom støtten er regulert i eller forankret i lov eller forskrift, vil det skape et preg av offentlig myndighetsøving som gjør at avgjørelsen – iallfall som den store hovedregel, og muligens helt uten unntak – regnes som enkeltvedtak. Også hvis støtten på annen måte har karakter av en fast ordning, vil avgjørelser om å tildele eller avslå støtte som utgangspunkt være enkeltvedtak. Det vil trekke i retning av at det foreligger en slik fast ordning om det er gjort kjent retningslinjer for tildeling eller for søknadsbehandlingen, eller støtten blir utlyst med oppfordring til å fremme søknad.”
Det alminnelige utgangspunktet er at tildeling av penger fra det offentlige til private personer anses som utøving av offentlig myndighet. Konkret vil vi her peke på at overskuddsutdeling fra Nordpolet AS er forankret i forskrift, det er gitt retningslinjer for hva slags tiltak midlene kan bevilges til, og det er snakk om en fast ordning. Ifølge forskriften § 1-2 første ledd første punktum skal fordeling av midlene skje i samsvar med overordnede mål for norsk svalbardpolitikk. Dette er etter vår oppfatning momenter som nokså entydig gir avgjørelser om overskuddsutdeling karakter av offentlig myndighetsutøvelse. At Longyearbyen lokalstyre kan bestemme at deler av det årlige overskuddet skal avsettes til senere tildelinger, fratar ikke slike avgjørelser karakteren av offentlig myndighetsutøvelse.
Lovavdelingens konklusjon er at tildeling av midler etter forskriften § 1-2 til en eller flere bestemte private personer vil være enkeltvedtak som er underlagt klagereglene i forvaltningsloven kap. VI, jf. lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 32.