Ulovlige direkte anskaffelser anses som særlig alvorlige brudd på anskaffelsesregelverket. Når en anskaffelse ikke er kunngjort, selv om det foreligger en kunngjøringsplikt etter regelverket, vil oppdragsgiver ikke kunne vite om han betaler markedspris for sine kjøp, som igjen fører til unødvendig sløsing med samfunnets ressurser. Gjeninnføring av overtredelsesgebyret til KOFA antas å ville ha en preventiv virkning. Dette vil kunne redusere omfanget av ulovlige direkte anskaffelser og styrke konkurransen. Samtidig vil gjeninnføring av kompetansen til å ilegge overtredelsesgebyr innebære økt ressursbehov for KOFA. Saker om overtredelsesgebyr er mer ressurskrevende å behandle enn rådgivende saker, og det er sannsynlig at interessen for å klage vil øke. I 2011 mottok KOFA 88 klager på ulovlige direkte anskaffelser, og i 2010 var antallet 113. Med dette som utgangspunkt synes det rimelig å anslå at antallet klager vil kunne ligge på rundt 100 i året. Til sammenligning har KOFA i perioden fra 2013-2015 mottatt rundt 15 klager om ulovlige direkte anskaffelser årlig. Forhold som størrelsen på klagegebyrene eller antallet intensjonskunngjøringer vil kunne påvirke hvor mange saker om ulovlige direkte anskaffelser KOFA får til behandling. KOFA ila overtredelsesgebyr for over 100 millioner kroner i perioden 2007–2012, det vil si omtrent 16 millioner kroner i året. Gebyret tilfaller statskassen. Departementet har foreslått en utvidet forskriftshjemmel i forsyningssektorene, jf. lovforslaget § 16. Dersom departementet skulle bruke hjemmelen til å regulere forsyningssektorene ut over det som allerede følger av de generelle prinsippene eller Norges internasjonale forpliktelser, vil det kunne få økonomiske og administrative konsekvenser. Disse konsekvensene vil være avhengig av de konkrete bestemmelsene som i så fall innføres. I denne forbindelse viser departementet til at det har bestilt en samfunnsøkonomisk analyse som skal utrede behovet for en nasjonal kunngjøringsplikt i forsyningssektorene, og eventuelt hvilket nivå en nasjonal terskelverdi for kunngjøring bør ligge på. Pålegg og eventuell tvangsmulkt etter lovforslaget § 17 vil kunne få økonomiske og administrative konsekvenser for en oppdragsgiver. Konsekvensene vil avhenge av påleggets nærmere innhold. Departementet antar imidlertid at det i praksis sjelden vil være behov for å gi slike pålegg eller fastsette tvangsmulkt. Konsekvensene vil derfor være meget begrensede. Dokumentet i RTF format (208,7 kB) (ZIP-et RTF fil) Dokumentet i PDF format (858,2 kB) Dokumentet i EPUB format (203,8 kB)
Forarbeid