Det nye forsyningsdirektivet er omtalt i punkt 2.2.3. Som det fremgår der, inneholder dette direktivet mange regler som er sammenfallende med regler i det nye anskaffelsesdirektivet for klassisk sektor. Imidlertid er reguleringen i forsyningsdirektivet gjennomgående mer fleksibel enn reguleringen i anskaffelsesdirektivet. I arbeidet med gjennomføringen av forsyningsdirektivet i norsk rett har departementet søkt å harmonisere reglene i forsyningsforskriften og anskaffelsesforskriften i større grad enn i dag. Departementet har derfor foreslått å tilpasse ordlyden i flere av bestemmelsene i forsyningsforskriften til ordlyden i de tilsvarende bestemmelsene i anskaffelsesforskriften når de er ment å ha samme materielle innhold. Samtidig har departementet vært opptatt av å beholde fleksibiliteten som forsyningsdirektivet gir. I det gjeldende anskaffelsesregelverket har Norge på ett punkt valgt ikke å utnytte den fleksibiliteten anskaffelsesdirektivene gir i forsyningssektorene. Både det gamle og det nye forsyningsdirektivet gjelder for alle oppdragsgivere som utøver forsyningsaktiviteter – også statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. I 2005 valgte imidlertid departementet å overføre offentlige myndigheter fra forsyningsforskriften til anskaffelsesforskriften. Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter skal således alltid følge de strengere reglene i anskaffelsesforskriften, også når de gjennomfører anskaffelser som er knyttet til utøvelsen av forsyningsaktiviteter. Med andre ord gjelder forsyningsforskriften i dag bare for offentligrettslige organer, offentlige foretak og private virksomheter som utøver forsyningsaktiviteter på grunnlag av en enerett eller særrett. I sitt høringsnotat har imidlertid departementet foreslått å tilbakeføre offentlige myndigheter til forsyningsforskriften. I det videre arbeidet med oppfølgningen av høringen vil departementet ta stilling til om dette forslaget skal opprettholdes. Forsyningsforskriften inneholder ikke i dag nasjonale prosedyreregler for anskaffelser under EØS-terskelverdiene (3,1 millioner kroner for varer og tjenester og 39 millioner kroner for bygge- og anleggsarbeider). Det gjelder således ingen plikt til å kunngjøre konkurranse om kontrakter under disse verdiene. Offentlige myndigheter som utøver forsyningsaktiviteter, er imidlertid underlagt en kunngjøringsplikt for anskaffelser over den nasjonale terskelverdien på 500 000 kroner i henhold til anskaffelsesforskriften. Sammen med forslaget om å føre offentlige myndigheter som utøver forsyningsaktiviteter, tilbake til forsyningsforskriften, har departementet foreslått å innføre en nasjonal kunngjøringsplikt og enkelte prosedyreregler for visse anskaffelser under EØS-terskelverdiene i forsyningssektorene. Forslaget til nye regler gjelder for alle oppdragsgivere som er underlagt forsyningsforskriften. Forsyningsdirektivet har høye terskelverdier for bygge- og anleggskontrakter (39 millioner kroner) og kontrakter om helse- og sosialtjenester og andre særlige tjenester (8 millioner kroner). I høringsnotatet har departementet foreslått å innføre en nasjonal terskelverdi på 3,1 millioner kroner for disse kontraktene. Denne nasjonale terskelverdien tilsvarer EØS-terskelverdien for vare- og tjenestekontrakter. Departementet har ikke foreslått en egen nasjonal terskelverdi for varer og tjenester. I tillegg til en kunngjøringsplikt har departementet foreslått enkelte prosedyreregler, herunder en plikt til å overholde grunnleggende prinsipper om likebehandling, gjennomsiktighet og forholdsmessighet under tildelingsprosessen. Departementet har også foreslått regler om håndhevelse. Departementet har i dag ikke noe godt empirisk grunnlag for å slå fast det samfunnsøkonomisk optimale nivået på en nasjonal terskelverdi i forsyningssektorene. Dette nivået ligger der gevinsten ved økt åpenhet og konkurranse overstiger transaksjonskostnadene ved kunngjøring og overholdelse av eventuelle andre prosedyreregler i forsyningssektorene. En ekstern samfunnsøkonomisk analyse av disse spørsmålene er under utarbeidelse. Når denne er ferdigstilt, vil departementet ta stilling til om det skal innføres nasjonale prosedyreregler under EØS-terskelverdiene, og eventuelt fra hvilken kontraktsverdi.
Forarbeid