For å klargjøre lovens virkeområde foreslo departementet flere endringer i anskaffelsesloven §§ 2 og 3. Departementet foreslo at lovens virkeområde angis i § 2, mens hvilke oppdragsgivere som er underlagt loven, presiseres nærmere i § 3. I forslaget til ny § 2 gikk departementet inn for å tydeliggjøre hvilke anskaffelser loven gjelder for. Den gjelder ikke bare regulære vare-, tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter, men også plan- og designkonkurranser og konsesjonskontrakter. Dette burde fremgå uttrykkelig av lovteksten. Forslaget var særlig ment å fjerne eventuell tvil om konsesjonskontrakter er omfattet av loven ettersom tjenestekonsesjonskontrakter ikke er omfattet av loven i dag. Gjennom det nye konsesjonskontraktdirektivet må konsesjonskontrakter fullt ut innlemmes i anskaffelsesregelverket. Dernest ønsket departementet å klargjøre hvilke kontrakter som er unntatt fra loven. Forenklingsutvalget foreslo å plassere alle unntak fra loven i lovteksten. Etter departementets vurdering lot dette seg vanskelig gjøre, først og fremst fordi omfanget og rekkevidden av en del unntak er forskjellig i henholdsvis anskaffelsesdirektivet, forsyningsdirektivet, konsesjonskontraktdirektivet og direktivet om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Departementet foreslo derfor å gi departementet en hjemmel til å fastsette unntak fra lovens virkeområde i forskrift. På denne måten kan unntaksbestemmelsene samles i hver enkelt forskrift. Av samme grunn foreslo departementet at unntaket for anskaffelser som er omfattet av EØS-avtalen artikkel 123, tas ut av loven og legges sammen med øvrige unntak i forskriftene. Kontrakter som oppdragsgiver subsidierer med mer enn 50 prosent, foreslo departementet å regulere nærmere i forskrift.
Forarbeid