Forslaget til ny forskriftshjemmel har fått relativt liten oppmerksomhet i høringen.
Havforskningsinstituttet støtter generelt forslaget til ny forskriftshjemmel.
Bare to høringsinstanser, Jernbaneverket og Bergen kommune , støtter eksplisitt at begrensningen for visse forsyningsvirksomheter oppheves. Sistnevnte presiserer imidlertid følgende:
«[…] forskriftsregulering som går lenger enn det som følger av internasjonale forpliktelser, må begrenses til forhold som uansett er utslag av de generelle prinsippene. For øvrig er det viktig å beholde den fleksibiliteten som ligger i forsyningsdirektivet».
Posten Norge AS, Arbeidsgiverforeningen Spekter og Wikborg, Rein og Co. Advokatfirma DA er på sin side uttrykkelig imot en utvidelse av forskriftshjemmelen for forsyningssektorene. Posten Norge AS understreker at det er viktig at reguleringen i forsyningssektorene ikke går lenger enn absolutt nødvendig. Harmonisering vil viske ut det skillet mellom klassisk sektor og forsyningssektorene som EU har trukket helt bevisst:
«Departementet begrunner i høringsnotatet forslaget om å utvide forskriftshjemmelen i to hensyn; 1) lovteknikk og 2) harmonisering av regelverket. Ingen av disse hensynene er gode begrunnelser for å pålegge en hel sektor regler som er strengere enn EU-regelverket, og henger uansett ikke sammen med departementets klare uttalelse om at «Departementet er opptatt av å bevare fleksibiliteten i forsyningsdirektivet.
[…] Det minnes om at man innen forsyningssektorene i all hovedsak har å gjøre med svært profesjonelle anskaffelsesmiljøer. Også her vises det til Forenklingsutvalgets arbeid, som med rette har påpekt hvilken «pris» harmoniseringstankegangen har fått i Norge. Harmoniseringshensynet må ikke gå så langt at det medfører at en aktør blir underlagt strengere regler enn nødvendig utelukkende fordi det er et ønske om at forskriftene skal se like ut.»
Arbeidsgiverforeningen Spekter bemerker blant annet at regelverket bør:
«[…] gi virksomhetene tilstrekkelig fleksibilitet i anskaffelsesprosessen, slik at de ikke skal tape konkurransekraft. Konkurransesituasjonen i seg selv bidrar til effektive anskaffelser. På en rekke områder er frihetsgradene i forsyningsdirektivet derfor vesentlig romsligere enn i direktivet for klassisk sektor. Vi støtter departementets intensjon om å gjøre regelverket mer tilgjengelig og brukervennlig. Samtidig kan vi ikke se at det gis noen god begrunnelse for hvorfor departementet ønsker å innføre strengere regler for forsyningssektorene enn det direktivet legger opp til.»
Forslaget om å utvide forskriftskompetansen har som nevnt sammenheng med forslaget om å innføre en nasjonal kunngjøringsplikt i forsyningsforskriften. Dette er et tema som har engasjert mange høringsinstanser, uten at disse nødvendigvis har koblet spørsmålet uttrykkelig til utvidelsen av forskriftskompetansen.
En del høringsinstanser, også noen på oppdragsgiversiden, støtter forslaget om å innføre en nasjonal kunngjøringsplikt. Begrunnelsen er hovedsakelig hensynet til konkurranse, men flere høringsinstanser har også trukket frem at det er hensiktsmessig med en større grad av harmonisering av reglene i klassisk sektor og forsyningssektorene. Inventura AS uttrykker dette slik:
«I anvendelsen av reglene har imidlertid taushet om tema i forsyningsforskriften som er omhandlet i forskrift om offentlige anskaffelser medført usikkerhet og parallell anvendelse av bestemmelsene i forskrift om offentlige anskaffelser. Inventura støtter derfor det grepet som gjøres ved at det tydeliggjøres hvor det er ment å være materielle forskjeller mellom regelverkene, og at man ellers tilstreber størst mulig parallellitet både når det gjelder struktur og materielt innhold. Dette vil forenkle anvendelsen av regelverkene for innkjøperne.»
Mange høringsinstanser, særlig store oppdragsgivere i forsyningssektorene, er derimot motstandere av en slik kunngjøringsplikt. De har blant annet vist til at de ikke ønsker mer vidtrekkende og strengere regler enn det forsyningsdirektivet krever. Flere av dem peker på særtrekkene ved forsyningssektorene og det særlige behovet for fleksibilitet i disse sektorene. Eksempelvis har Statnett SF uttalt følgende:
«Vi støtter imidlertid ikke forslag hvor forsyningsforskriften gir mer fleksibilitet enn anskaffelsesforskriften, og hvor departementet legger seg på en løsning fra anskaffelsesforskriften. Dette mener vi strider med hensynet til fleksibilitet gitt oppdragsgivere i forsyningssektoren.
[…] Statnett viser, som departementet, til NOU 1997: 21: «aktivitetene innen forsyningssektorene normalt er mer konkurranseorienterte enn klassisk statlig og kommunal virksomhet. Behovet for detaljerte regler for å sikre effektive innkjøp er dermed mindre, mens behovet for fleksibilitet er større.» Statnett mener dette utsagnet fortsatt er gyldig i dag – og spesielt innenfor bygg- og anleggsarbeider.»
Selv om mange høringsinstanser generelt er skeptiske til å regulere offentlige anskaffelser i videre omfang enn det som følger av anskaffelsesdirektivene, mener flere av dem likevel at det er hensiktsmessig med en harmonisering av reglene i det omfang det ikke er grunn til at reglene skal være forskjellige. Bildet er derfor nyansert. Avinor AS uttrykker dette slik:
«Vi er i utgangspunktet positive til at den nye forskriften gir mer uttømmende regler og kodifiserer gjeldende rett innenfor visse områder. Selv om forskriften blir mer omfattende bidrar det til økt rettslig klarhet, og til at fof nå kan leses mer uavhengig av foa. Vi stiller imidlertid spørsmål om den nye forskriften alltid bidrar til økt fleksibilitet og reduserte administrative byrder for vår del. Det siktes her spesielt til reglene som foreslås i forskriftens del II.»
Forslaget om en eksplisitt hjemmel til å fastsette forskrift om elektronisk faktura har fått uttrykkelig støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Grimstad kommune og Næringslivets Hovedorganisasjon .
Når det gjelder hjemmelen til å fastsette forskriftsregler om oppdragsgivers adgang til å si opp en kontrakt, er imidlertid Kommunal- og moderniseringsdepartementet kritiske til utformingen: