FOA — Forum for offentlige anskaffelser

Til kapitteloversikt

Forarbeid

7.9.2 Departementets høringsnotat

Prop. 51 L (2015-2016) kap. 7 del 61 · Prop. 51 L (2015-2016) · 2016-01-22

I forbindelse med forslaget til gjennomføring av de tre nye anskaffelsesdirektivene foreslo departementet å dele anskaffelsesloven § 16 i to: en bestemmelse om adgangen til å gi forskrifter, og en bestemmelse om adgangen til å gi pålegg. Kompetansen til å gi forskrift og pålegg ble foreslått lagt til departementet. Adgangen til å gi pålegg er behandlet i punkt 7.10. Hva gjelder forskriftshjemmelen, foreslo departementet å oppheve begrensningen for forsyningssektorene. Dette ville gi departementet kompetanse til å fastsette forskriftsregler for alle oppdragsgivere i forsyningssektorene, også der slike regler går lenger enn det som følger av Norges internasjonale forpliktelser. Begrunnelsen for forslaget var tredelt: For det første hadde departementet et ønske om å harmonisere reglene i de ulike forskriftene så langt det ikke er behov for forskjellige regler. Departementet var riktignok også opptatt av å beholde forsyningsdirektivets fleksibilitet i det norske regelverket. På enkelte punkter vil imidlertid harmonisering kunne bidra til viktige klargjøringer av rettstilstanden i forsyningssektorene. Anskaffelsesloven § 16 kan gjøre dette vanskeligere fordi harmonisering i noen tilfeller vil kunne oppfattes som at man går lenger enn forsyningsdirektivet krever. For det andre foreslo departementet å innføre en nasjonal kunngjøringsplikt og sanksjonsregler for bygge- og anleggskontrakter og kontrakter om helse- og sosialtjenester og andre særlige tjenester over 3,1 millioner kroner i forsyningsforskriften. Slik anskaffelsesloven § 16 er utformet, ville det kreve særskilt lovhjemmel å innføre en slik kunngjøringsplikt. For det tredje fant departementet det lite hensiktsmessig med en hovedregel som begrenser adgangen til å regulere anskaffelser i forsyningssektorene, når det samtidig er behov for å innføre en rekke unntak fra denne hovedregelen. Departementet foreslo videre å ta inn en hjemmel til å regulere oppdragsgivers adgang til å si opp en kontrakt. Det følger av de nye direktivene at medlemsstatene skal sikre at oppdragsgiver kan si opp en kontrakt i visse tilfeller, blant annet når EU-domstolen har slått fast at oppdragsgiver har brutt anskaffelsesreglene ved tildeling av kontrakten, jf. anskaffelsesdirektivet artikkel 73, forsyningsdirektivet artikkel 90 og konsesjonskontraktdirektivet artikkel 44. I tillegg foreslo departementet å ta inn en eksplisitt hjemmel til å fastsette forskrift om elektronisk faktura i offentlige anskaffelser. Forslaget var ment å sikre gjennomføringen av direktiv 2014/55/EU om elektronisk faktura i offentlige anskaffelser i norsk rett. I direktivet pålegges medlemsstatene å sikre at oppdragsgivere mottar og behandler elektroniske fakturaer som er i samsvar med den europeiske standarden for elektronisk fakturering. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for å utarbeide forskriften. Hjemmelen til å gi forskrift om tvungent verneting og midlertidig forføyning i anskaffelsesloven § 16 foreslo departementet å videreføre uendret.