Virkeområdet for anskaffelsesloven er i dag regulert i to paragrafer om henholdsvis oppdragsgivere som er omfattet av loven og anskaffelser som er omfattet av loven. Anskaffelsesloven § 2 angir hvem loven gjelder for. For det første gjelder loven for statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer. En nærmere presisering av «offentligrettslig organ» er fastsatt i anskaffelsesforskriften. For det andre gjelder loven for rettssubjekter som driver virksomhet i forsyningssektorene, i den utstrekning dette følger av internasjonale forpliktelser og forskrifter gitt i medhold av loven. Dette er først og fremst ment å dekke rettssubjekter som er omfattet av forsyningsdirektivet. For det tredje gjelder loven for andre rettssubjekter ved inngåelse av bygge- og anleggskontrakter der det offentlige yter tilskudd på mer enn 50 prosent av kontraktens verdi. I anskaffelsesforskriften er det fastsatt nærmere regler om subsidierte kontrakter. Blant annet gjelder forskriften for tilhørende tjenestekontrakter som er subsidiert med mer enn 50 prosent. Loven gjelder ikke på Svalbard, men Kongen har hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om dette i forskrift. Anskaffelsesloven § 3 regulerer hvilke anskaffelser som er omfattet av loven. Det er anskaffelser av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider. I forskriftene er det i tillegg gitt særlige regler for plan- og designkonkurranser, samt bygge- og anleggskonsesjoner. Tjenestekonsesjonskontrakter faller utenfor både loven og forskriftene. Det er uttrykkelig presisert at loven ikke gjelder for anskaffelser som kan unntas etter EØS-avtalen artikkel 123, det vil si anskaffelser som på nærmere vilkår har tilknytning til forsvarsformål eller vesentlige sikkerhetsinteresser. Loven inneholder ingen øvrige unntak. I forskriftene er det imidlertid gitt en rekke unntaksbestemmelser. Enkelte av disse unntakene er også ment å gi unntak fra loven. Det gjelder blant annet anskaffelser med en anslått verdi under 100 000 kroner og anskaffelser som innebærer utøvelse av offentlig myndighet etter EØS-avtalen artikkel 39, jf. artikkel 32.
Forarbeid