Den Norske Advokatforening er enig i at det er nødvendig med en ytterligere effektivisering av håndhevelsen av anskaffelsesregelverket. De påpeker imidlertid at de foreslåtte endringene i realiteten vil kunne innebære at sanksjonene «uten virkning» og avkortning i kontraktens løpetid erstattes med overtredelsesgebyr. Av denne grunn mener Den Norske Advokatforening at departementet i større grad må vurdere om den foreslåtte kompetanseoverføringen til KOFA harmonerer med håndhevelsesdirektivet. De syv høringsinstansene som er imot forslaget om å gjeninnføre KOFAs kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr, er Helse Nord RHF, Regjeringsadvokaten, Nordland fylkeskommune, Bergen kommune, Fitjar kommune, Skånland kommune og Time kommune . Flere av disse høringsinstansene mener dagens ordning med intensjonskunngjøring og domstolsprøving fungerer godt og har tilstrekkelig preventiv effekt. Nordland kommune, Bergen kommune og Time kommune påpeker at sanksjonen overtredelsesgebyr er så alvorlig at den utelukkende bør håndheves av domstolene. De mener også at effekten av departementets forslag må utredes nærmere før eventuelle endringer blir gjort. Synspunktet deles av Helse Nord RHF, som også mener at en eventuell gjeninnføring av KOFAs kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr må vurderes opp mot den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6. I likhet med enkelte andre høringsinstanser har Helse Nord RHF dessuten påpekt at det kan oppstå utfordringer med KOFAs uavhengighet. De har vist til at det er prinsipielt uheldig at et organ, hvis eksistens er avhengig av bevilgninger fra overordnede myndigheter, gis vedtakskompetanse overfor sin bevilgende myndighet. Regjeringsadvokaten fremhever at departementet i forbindelse med gjennomføringen av håndhevelsesdirektivet i 2012 var kjent med at antallet saker ville gå ned som en konsekvens av at kompetansen til å ilegge overtredelsesgebyr ble flyttet til domstolene, og at dette var en ønsket utvikling. Det faktum at det foreløpig har vært anlagt få saker om overtredelsesgebyr for domstolene, kan ikke uten videre tas til inntekt for at gjeldende regler ikke virker effektivt nok. Tvert imot mener Regjeringsadvokaten det er rimelig grunn til å tro at dagens sanksjonsregler har hatt en preventiv effekt ved at de har ført til færre ulovlige direkte anskaffelser. At svært mange oppdragsgivere har valgt å publisere intensjonskunngjøringer, kan tale for at oppdragsgiverne har ønsket å unngå å bli rammet av de nye sanksjonsreglene. I tillegg frykter Regjeringsadvokaten at behandlingen av gebyrsaker vil kreve ressurser som i stedet vil kunne brukes på å opprettholde kort saksbehandlingstid i de rådgivende sakene. Arkitektbedriftene i Norge og Direktoratet for forvaltning og IKT understreker viktigheten av at intensjonskunngjøringer ikke misbrukes, og at det gjelder et aktsomhetskrav for oppdragsgiveren, slik det fremgår av EU-domstolens avgjørelse i sak C-19/13 (Fastweb). Direktoratet for forvaltning og IKT mener også at det ville vært hensiktsmessig å presisere i regelverket at KOFA vil ha adgang til å behandle klagen og eventuelt konstatere regelbrudd selv om oppdragsgiveren har publisert en intensjonskunngjøring. I tillegg har Direktoratet for forvaltning og IKT opplyst at det per 1. juli 2015 er blitt publisert 1181 intensjonskunngjøringer.
Forarbeid