I likhet med Forenklingsutvalget ser departementet et behov for å klargjøre anskaffelsesregelverkets formål. Formålsbestemmelsen bør rendyrke det egentlige formålet med regelverket. Virkemidler som skal benyttes for å realisere formålet, bør flyttes til andre bestemmelser. Utvalgsflertallets forslag er en kortfattet og tydelig angivelse av det flertallet mener er formålet med regelverket. Mindretallets forslag fremstår på sin side mer eller mindre som en videreføring av gjeldende formålsbestemmelse. Etter departementets vurdering er det behov for å formulere formålet på en klar og tydelig måte, slik flertallet har gjort. På den annen side deler ikke departementet fullt ut flertallets syn på hva formålet skal være. Departementet kan slutte seg til deler av mindretallets syn. På denne bakgrunn foreslår departementet at effektiv bruk av samfunnets ressurser og at det offentlige opptrer med integritet ved gjennomføringen av anskaffelser, angis som formålet med anskaffelsesregelverket, jf. departementets lovforslag § 1. Departementet er enig med utvalgets flertall i at effektiv bruk av samfunnets ressurser er det sentrale formålet med anskaffelsesregelverket. Som flertallet har pekt på, har ønsket om effektiv forvaltning av fellesskapets midler historisk sett vært den bærende begrunnelsen for innføringen av regler om offentlige anskaffelser. Regelverkets konkrete og detaljerte prosedyreregler er i første rekke ment å stimulere til best mulig ressursutnyttelse i offentlig sektor. Denne målsettingen er like aktuell i dag. Dessuten har EU fremhevet uttrykkelig at det nettopp er ønsket om mer effektiv offentlig ressursbruk som har begrunnet revisjonen og moderniseringen av direktivene, jf. premiss 2 i fortalen til det nye anskaffelsesdirektivet. At effektiv ressursbruk er det overordnede formålet med regelverket, skal ikke være til hinder for at det kan tas andre samfunnshensyn ved gjennomføringen av konkurranser om offentlige kontrakter. Dette gjenspeiler seg også i lovforslaget §§ 5 til 7. Departementet følger ikke opp flertallets forslag om å angi konkurranse om offentlige kontrakter som et formål med regelverket. På dette punktet slutter departementet seg til høringsinstansene som har fremholdt at konkurranse ikke er et formål i seg selv, men et virkemiddel for å oppnå effektiv ressursbruk. Departementet er ikke uenig i at forslaget vil kunne fungere som en påminnelse om at regelverket skal sikre både nasjonal og internasjonal konkurranse om offentlige kontrakter, og således bidra til å synliggjøre det grunnleggende EØS-rettslige formålet om et felles indre marked med konkurranse på tvers av landegrensene. Som flertallet selv påpeker, er imidlertid realiseringen av et felles indre marked gjennomgående et formål med lovgivning som gjennomfører Norges EØS-rettslige forpliktelser. Departementet kan ikke se at det er et særlig behov for å fremheve dette på anskaffelsesrettens område. Departementet viser også til at konkurranse er foreslått videreført som et uttrykkelig prinsipp som skal gjelde for alle anskaffelser, jf. punkt 7.4. Utvalgets mindretall har foreslått å videreføre anskaffelsesloven § 1 annet punktum, som sier at loven skal bidra til integritet i offentlig sektor og tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Flertallet mener på sin side at hensynene til effektiv ressursbruk og konkurranse gjør setningen overflødig. Departementet slutter seg til mindretallets syn. Setningen ble tilføyd ved en lovendring i 2006 for å fremheve at anskaffelsesregelverket er et verktøy for å forhindre korrupsjon og kameraderi i offentlig sektor. Etter departementets vurdering er dette etiske aspektet et formål i seg selv. Departementet viser særlig til Transparency International Norges høringssvar på dette punktet. Dessuten ser departementet at det vil kunne gi et uheldig signal å fjerne denne delen av formålsparagrafen. Budskapet bør likevel kortes ned og presiseres. Det sentrale er å fremheve at regelverket skal bidra til offentlig sektor opptrer med integritet ved offentlige anskaffelser. Departementet foreslår ikke å videreføre «økt verdiskapning i samfunnet» i formålsbestemmelsen. Økt verdiskapning blir imidlertid et resultat av at samfunnets ressurser disponeres så effektivt som mulig.
Forarbeid