Departementet har mottatt 36 høringsinnspill til bestemmelsen. I tillegg har KS' høringsinnspill fått støtte av to fylkeskommuner og 17 kommuner. Norsk Industri og Norsk Teknologi støtter Næringslivets Hovedorganisasjons høringssvar. Hovedinntrykket er at høringsinstansene er positive til innføringen av en bestemmelse om krav om bruk av lærlinger i anskaffelsesloven. Flere høringsinstanser uttaler at de støtter innføringen av en plikt for oppdragsgivere til å kreve lærlinger i anskaffelseskontrakter. Dette gjelder blant annet Arbeids- og velferdsdirektoratet, Forsvarsbygg, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Sør-Trøndelag, Utdanningsdirektoratet, Hedmark fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Grimstad kommune, Oslo kommune, Faglig råd for design og håndverk, Faglig råd for elektrofag, Faglig råd for restaurant og matfag, Faglig råd for service og samferdsel og Samarbeidsrådet for yrkesopplæring. Videre er Byggenæringens Landsforening, Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, Hovedorganisasjonen Virke, Maskinentreprenørenes Forbund, Norges Byggmesterforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon og Oslo Håndverks- og Industriforening positive til innføringen av en lovbestemmelse. Det er også Landsorganisasjonen i Norge, Unio og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund . Enkelte høringsinstanser, blant annet KS og flere kommuner, fremhever at de er prinsipielt skeptiske til å innføre eksplisitte krav i anskaffelsesregelverket for å fremme andre samfunnshensyn. Når de likevel ikke er mot departementets forslag til ny lovbestemmelse, skyldes det den prekære mangelen på læreplasser. Statsbygg og enkelte andre høringsinstanser støtter formålet med bestemmelsen, men mener at reglene bør utformes slik at de ikke hindrer konkurranse og effektiv bruk av det offentliges ressurser. Troms fylkeskommune er opptatt av at pålegget utformes slik at ikke lokale leverandører utelukkes fordi de er for små til å ha lærlinger eller ikke får tak i lærlinger. Noen høringsinstanser er skeptiske til en regel som pålegger oppdragsgivere å stille krav om bruk av lærlinger. KS Bedrift har gitt uttrykk for tvil om krav om bruk av lærlinger vil være forenlig med EØS-avtalen. KS Bedrift er også bekymret for at et pålegg vil føre til økt administrasjon, og at kravet vil ekskludere mange dyktige leverandører og begrense små og mellomstore bedrifters muligheter til å konkurrere om offentlige oppdrag. I tillegg mener KS Bedrift at kravet vil kunne være kostnadsdrivende og konkurransevridende for organisasjonens medlemmer som konkurrerer med privat sektor. Også Politiets fellestjenester og Hordaland fylkeskommune uttrykker bekymring for at et pålegg vil kunne ha uønskede konsekvenser. Enkelte høringsinstanser, blant annet Havforskningsinstituttet , påpeker at de tidligere har sluttet seg til Forenklingsutvalgets forslag om å fjerne lærlingbestemmelsen fra anskaffelsesforskriften. Flere høringsinstanser understreker at det er viktig at det stilles krav om at lærlinger deltar i arbeidet med utførelsen av den konkrete kontrakten. Dette gjelder blant annet Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Sør-Trøndelag, Byggenæringens Landsforening og Næringslivets Hovedorganisasjon . Ifølge Næringslivets Hovedorganisasjon viser erfaringer at krav om at leverandørene må være tilknyttet en lærlingordning, er et lite effektivt virkemiddel. Det er derfor ikke tilstrekkelig å kreve at leverandøren er tilknyttet en lærlingordning, det må også stilles krav om bruk av lærlinger ved utførelsen av den aktuelle kontrakten. Oppdragsgivere som ikke stiller et slikt krav, skal begrunne dette i konkurransegrunnlaget. Samtidig mener Næringslivets Hovedorganisasjon at oppdragsgiver i den enkelte anskaffelse bør kunne gjøre unntak for leverandører som kan dokumentere å ha gjennomført hensiktsmessige tiltak for å skaffe lærlinger, men uten å lykkes. Enkelte er mer skeptiske til å stille krav om bruk av lærlinger på kontrakten. KS og KS Bedrift mener at det bør åpnes for unntak fra denne regelen dersom kontrakten for eksempel ikke er egnet for lærlinger. De foreslår i stedet en alternativ løsning: Dersom den konkrete kontrakten er uegnet for lærlinger, skal det stilles krav om at leverandøren har en eller flere lærlinger som arbeider i bedriften. Også Hordaland fylkeskommune peker på behovet for fornuftige unntak fra en generell plikt til å kreve lærlinger på den konkrete kontrakten. Noen høringsinstanser, blant annet Justis- og beredskapsdepartementet , Norges Byggmesterforbund og Næringslivets Hovedorganisasjon , har påpekt at begrepet «leverandøren» i departementets høringsforslag er tvetydig. Disse høringsinstansene har bedt om at det avklares i lovteksten om kravet også gjelder for underleverandører. Norges Byggmesterforbund uttaler i denne forbindelse at det bør stilles krav om at alle leddene i kontraktskjeden bruker lærlinger. Plikten bør ikke kunne oppfylles ved at bare underleverandørene bruker lærlinger. Dette skal hindre at arbeid flyttes nedover i kontraktskjeden. Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg argumenterer på sin side for at leverandøren må gis frihet til selv å avgjøre om kravet skal oppfylles av ham selv eller noen av hans kontraktsmedhjelpere. Oslo Håndverks- og Industriforening foreslår at det legges til en setning om at krav om bruk av lærlinger også skal gjelde for underleverandører. Hordaland fylkeskommune stiller spørsmål ved hvilken virkning en plikt til bruk av lærlinger på kontrakten vil ha for utenlandske leverandører. Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg og Faglig råd for design og håndverk mener det bør presiseres i lovteksten at krav om bruk av lærlinger også gjelder utenlandske bedrifter. Flere høringsinstanser, blant annet Næringslivets Hovedorganisasjon , uttaler at bruk av lærlingklausul må gjelde i næringene og områdene hvor det er behov. Også KS mener at det bare skal stilles krav der det er et klart definert behov for læreplasser i den aktuelle bransjen. Enkelte andre høringsinstanser, blant annet Landsorganisasjonen i Norg e og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund , mener derimot at det er behov for lærlinger i så mange bransjer og områder at formuleringen om at krav om lærlinger kun skal gjelde i bransjer og områder hvor det er særlig behov for læreplasser, bør tas ut av lovbestemmelsen. Noen av høringsinstansene fremhever at slike vurderinger kan endre seg raskt, og at statlig regulering er et dårlig egnet virkemiddel. Statsbygg påpeker at reguleringen vil kunne aktualisere et behov for å etablere en instans som har oversikt over behovet for lærlinger innenfor de enkelte fagene og regionene.
Forarbeid