I likhet med utvalget er høringsinstansene delt i synet på hvordan formålsbestemmelsen skal utformes. Drøyt 100 høringsinstanser har berørt spørsmålet uttrykkelig i sine høringssvar. Dessuten har 30 høringsinstanser gitt sin generelle støtte enten til utvalgets forslag eller til høringssvar fra andre; blant annet har 18 kommuner og fylkeskommuner uttrykkelig stilt seg bak høringssvaret til KS.
Utvalgsflertallets forslag har i sum fått større oppslutning enn mindretallets, men samlet sett må støtten sies å ha fordelt seg nokså jevnt. I tillegg har flere instanser fremmet alternative forslag som i varierende grad bygger på eller er en kombinasjon av flertalls- og mindretallsforslagene. Det er i hovedsak representanter for oppdragsgiversiden som har uttrykt støtte til flertallets forslag. Mindretallet har fått bred støtte fra representanter for leverandørsiden, men også en del oppdragsgivere og andre aktører.
De fleste høringsinstanser som støtter flertallet, har vist til at forslaget tydeliggjør formålet og klargjør skillet mellom mål og middel i anskaffelsesretten. En slik opprydning innebærer forenkling. I sin støtte til flertallet har KS vist til at formålsparagrafen må begrenses til å angi hovedformålet med regelverket. Ikke alle hensyn som vil kunne gjøre seg gjeldende på anskaffelsesområdet, kan vies plass i denne bestemmelsen:
«En formålsbestemmelse kan ikke bli uttømmende i sin oppregning. Bestemmelsen bør derfor rendyrke det viktigste. Anskaffelsesreglene skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Dette er det bærende formålet med regelverket. Historisk er det et ønske om effektiv ressursbruk som har begrunnet innføringen av regler om offentlige anskaffelser i norsk rett. I det nye anskaffelsesdirektivet fra EU er nå effektivitetshensynet fremhevet særskilt.»
Oslo Universitetssykehus HF har på sin side begrunnet sin støtte til flertallet med at en klargjøring av formålet vil kunne være positivt og forenklende for forståelsen av regelverket for øvrig:
«OUS er positive til utvalgets forslag om klargjøring av formålet med anskaffelsesregelverket. Med utgangspunkt i dagens § 1 er det i liten grad tydelig hva som er det overordnede formål med regelverket. Dette bidrar til å komplisere tolkningen av forskriftsbestemmelser og lovtekst hvor formålsbetraktninger er et relevant tolkningsmoment. En klargjøring av formålet vil i så måte kunne bidra til økt forutsigbarhet gjennom mer enhetlig tolkning av de bakenforliggende hensyn tilknyttet hver enkelt bestemmelse.»
Enkelte høringsinstanser har uttalt seg om det nærmere innholdet i uttrykket «effektiv bruk av samfunnets ressurser». Ifølge Hordaland fylkeskommune og Nordland fylkeskommune bør dette kunne tolkes vidt. De ikke-økonomiske hensynene som mindretallet ser behov for å fremheve i lovteksten, vil etter deres vurdering naturlig være dekket av uttrykket. Følgelig er det unødvendig å bygge ut formålsbestemmelsen på den måten mindretallet har foreslått. Samtidig bør forarbeider og veiledere utdype uttrykket nærmere. Justis- og beredskapsdepartementet har stilt spørsmål ved om «effektiv bruk av samfunnets ressurser» er et tilstrekkelig presist uttrykk, og mener at det i alle fall bør gis utfyllende forklaringer i forarbeidene. Utenriksdepartementet har på sin side foreslått å presisere uttrykkelig i lovteksten at formålet skal være å fremme «formåls- og kostnadseffektiv bruk av samfunnets ressurser». Begrunnelsen er at det språklig sett er intuitivt å forstå effektiv ressursbruk som «kostnadseffektivitet». Da oppstår det en risiko for at brukerne av regelverket ikke retter tilstrekkelig oppmerksomhet mot «formålseffektivitet», dvs. selve behovsdekningen som den aktuelle anskaffelsen skal sørge for.
Flere høringsinstanser mener at konkurranse ikke er et formål i seg selv, men utelukkende et virkemiddel for å oppnå effektiv ressursbruk. Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF, Klagenemnda for offentlige anskaffelser og Bedriftsforbundet har foreslått å omformulere flertallsforslaget, slik at anskaffelsesregelverket skal «fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom konkurranse om offentlige kontrakter», mens Konkurransetilsynet har foreslått å rendyrke effektiv ressursbruk som regelverkets overordnede formål. Også Direktoratet for økonomistyring, Oslo kommune, Bedriftsforbundet og Inventura AS har gitt uttrykk for at konkurranse ikke er et formål i seg selv.
Høringsinstansene som støtter mindretallets forslag, mener generelt at effektiv ressursbruk er en for snever angivelse av regelverkets formål. Anskaffelsesregelverket skal også bidra til å realisere andre samfunnsmessige mål. Tillit, integritet og samfunnstjenlighet er viktige formål som bør fremgå eksplisitt av formålsparagrafen.
Transparency International Norge er blant høringsinstansene som har drøftet spørsmålet bredt. Organisasjonen uttrykker forståelse for utvalgsflertallets syn om at det er unødvendig å fremheve hensynene til tillit og integritet særskilt i anskaffelsesregelverket, all den tid disse hensynene generelt er viktige for offentlig sektor, men fortsetter så:
«På den annen side har Lov om offentlige anskaffelser en så sentral rolle i å regulere en offentlig aktivitet som er forbundet med korrupsjonsrisiko, at det er riktig å uttrykke at samfunnsansvar, tillit og integritet er et formål med loven. Dermed vil formålsbestemmelsen også gi et viktig signal som kan ha praktisk betydning for muligheten til å ivareta samfunnsansvar når motstridende hensyn skal avveies eller vurderes i konkrete anskaffelser. En slik formålsbestemmelse vil motivere til at samfunnsansvar og antikorrupsjon blir et hensyn som skal ivaretas i alle faser av anskaffelsesprosessen.»
Representantene for næringslivet – med unntak av Bedriftsforbundet, Hovedorganisasjonen Virke, Mercell Holding AS og Steria AS – har vært særlig klare i sin støtte til mindretallets forslag. Men også flere oppdragsgivere har uttrykkelig fremhevet at tillit og samfunnstjenlighet er formål som må inntas i ny § 1. Både Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Hedmark fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Bergen kommune og Oslo kommune støtter mindretallets syn – men ikke forslag til ordlyd – på dette punktet. Oslo kommune har foreslått at anskaffelsesregelverket skal «fremme effektiv og samfunnstjenlig bruk av samfunnets ressurser ved offentlige anskaffelser» og begrunnet dette slik: