Initiativ for etisk handel støtter forslaget til ny bestemmelse. De mener forslaget vil bidra til forsvarlig forvaltning, styrke prinsippene om ikke-diskriminering og likebehandling og bidra til samstemthet mellom regler om offentlige anskaffelser og internasjonale forpliktelser som uttrykt i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Initiativ for etisk handel er spesielt glade for at det fastslås at oppdragsgivere skal ha egnede rutiner på plass. De mener det er viktig at rutinene er hensiktsmessige, ikke medfører store administrative byrder for verken oppdragsgiver eller leverandører, er på et nivå som gir mest mulig troverdighet, og at de sikrer likebehandling. Initiativ for etisk handel mener at endringene i regelverket må følges av kompetansehevingstiltak og tilgang til faglig støtte og rådgivning. Dette gjelder både oppdragsgivere og leverandører. De etterspør en nasjonal kompetanse- og samordningsenhet for å sikre god og ressurseffektiv implementering av etikk i offentlige anskaffelser. Generell veiledning er ikke tilstrekkelig. Framtiden i våre hender fremmer tilsvarende synspunkter og trekker også frem behovet for en nasjonal kompetanse- og samordningsenhet. Framtiden i våre hender understreker at Direktoratet for forvaltning og IKT må sikres tilstrekkelige ressurser til å kunne ta på seg denne rollen. Tilbakemeldingene fra representantene for oppdragsgiversiden er jevnt over negative. KS er positive til at oppdragsgiverne skal ta ansvar for å bidra til ansvarlige produksjonsforhold, men støtter ikke et lovkrav knyttet til ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter. De fremhever at krav knyttet til overholdelse av menneskerettigheter kan være svært ressurskrevende å gjennomføre og følge opp, og at det kan være spesielt utfordrende for mindre kommuner med begrenset kompetanse og begrensede ressurser å foreta slik oppfølgning. KS Bedrift har fremmet tilsvarende synspunkter. Nord-Trøndelag fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Bergen kommune, Drammen kommune, GKI Grenlandskommunenes innkjøpsenhet og Halden kommune uttrykker alle bekymring for hvordan oppdragsgivere skal kunne følge opp krav om ivaretakelse av menneskerettigheter nedover i leverandørkjeden. Dette krever både kompetanse og ressurser som mange offentlige oppdragsgivere ikke besitter i dag. Utfordringene blir større jo lenger geografisk avstand det er til produksjonsstedet. Bergen kommune skriver at dersom det for eksempel skal være mulig å gjennomføre inspeksjon av produksjonslokaler i utlandet, bør det foreligge en ordning der staten gir økonomisk bistand og inngår avtaler som kan sikre nødvendig kompetanse til å gjennomføre inspeksjonen. Drammen kommune uttaler at de ikke har ressurser til å følge opp et slikt kontrollregime innenfor dagens rammebetingelser, og Nord-Trøndelag fylkeskommune mener det er urealistisk at mindre kommuner vil være i stand til å gjennomføre denne typen kontrolltiltak. Troms fylkeskommune mener at en eventuell kontrollvirksomhet må utføres i nært samarbeid med offentlige tilsynsmyndigheter innenfor deres kompetanseområder, mens Halden kommune heller ønsker at det opprettes en sentral ordning som gjennomfører denne kontrollen på vegne av offentlige oppdragsgivere. Direktoratet for forvaltning og IKT fremhever at det vil være krevende for oppdragsgiverne å følge opp slike krav i sine kontrakter. Det må etableres systemer og rutiner for oppfølging som også omfatter leverandørkjedene. Dette kan innebære et økt ressursbehov ved oppfølgning av kontraktene, og det vil være et stort behov for veiledning både når det gjelder klargjøring av bestemmelsens innhold og gjennomføringen av de plikter oppdragsgiverne blir pålagt. Videre mener Direktoratet for forvaltning og IKT at det er viktig at departementet klargjør innholdet i begrepet «grunnleggende menneskerettigheter». Direktoratet er positiv til en vid avgrensning av begrepet fordi dette vil gjøre lovbestemmelsen mer fleksibel og anvendelig. Direktoratet for forvaltning og IKT er enig med departementet som la til grunn i høringsnotatet at det kan forventes en mer profesjonell tilnærming fra store innkjøpsorganisasjoner. Dette kan imidlertid skape ulike oppfatninger om innholdet i regelverkets krav. Det vil ha stor betydning for næringslivet at offentlige oppdragsgivere praktiserer bestemmelsen på en måte som gjør konkurranseforholdene forutsigbare. Toll- og avgiftsdirektoratet understreker også betydningen av å sikre ensartethet i forvaltningen ved å klargjøre hvilke rutiner oppdragsgiver pålegges å ha, hvordan krav skal følges opp og kontrolleres og hvilke konsekvenser det skal ha at oppdragsgiver avdekker brudd på kravene. Motsatt understreker Hordaland fylkeskommune at det ikke bør legges opp til en rettslig standard for hva som er egnet i det konkrete tilfellet, uavhengig av oppdragsgivers forutsetninger. Justis- og beredskapsdepartementet mener at begrepet «hensynet til grunnleggende menneskerettigheter» er for upresist. Mange tiltak kan ivareta «hensynet til» menneskerettigheter, selv om de ikke gjelder spørsmål om brudd på rettslige plikter etter bestemmelser om menneskerettigheter. Justis- og beredskapsdepartementet uttaler at bestemmelsen blant annet reiser spørsmålet om hvor langt oppdragsgivere skal gå i å stille krav overfor leverandører og underleverandører som ikke selv er pliktsubjekter etter ulike rettslige instrumenter om menneskerettigheter.
Forarbeid