Departementet slutter seg til Forenklingsutvalgets forslag om å foreta en opprydning i og klargjøring av anskaffelsesregelverkets grunnleggende prinsipper. De grunnleggende prinsippene er selve fundamentet for regelverkets øvrige prosedyreregler. Det er derfor viktig at disse prinsippene formuleres så klart og presist som mulig. Ved å rendyrke enkelte prinsipper vil dessuten regelverket forenkles; lovteksten kortes ned og budskapet klargjøres.
Departementet ser det som nødvendig å opprettholde en bestemmelse om grunnleggende prinsipper i regelverket. EU-direktivene har uttrykkelige bestemmelser om dette, og disse må gjennomføres i norsk rett. Dessuten følger prinsippene langt på vei av EØS-avtalens alminnelige regler. Når prinsippene har et EØS-rettslig innhold, vil det ikke være tilstrekkelig – og i alle fall ikke regelteknisk hensiktsmessig – bare å omtale dem i veiledning. Noe reelt alternativ til å innarbeide EU-direktivenes grunnleggende prinsipper i det norske regelverket, foreligger etter departementets vurdering derfor ikke.
Departementet ser det ikke som hensiktsmessig å avgrense prinsippenes rekkevidde til anskaffelser som er omfattet av EU-direktivene eller EØS-avtalens alminnelige regler. De grunnleggende prinsippene bør gjelde uavhengig av anskaffelsenes verdi. En annen sak er at forholdsmessighetsprinsippet får betydning for hvilke krav som kan utledes av de grunnleggende prinsippene i den enkelte anskaffelse.
Alternativet til lovfesting er å fastsette bestemmelser om grunnleggende prinsipper i de enkelte forskriftene. Etter departementets vurdering er det imidlertid hensiktsmessig å samle prinsippene i en felles lovbestemmelse. Prinsippene er så sentrale i regelverket at de bør forankres i loven.
På denne bakgrunn foreslår departementet en ny lovbestemmelse som pålegger oppdragsgiver å opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet, konkurranse og forholdsmessighet, jf. departementets lovforslag § 4.
Likebehandlingsprinsippet er det mest grunnleggende av alle prinsippene og må videreføres. I likhet med utvalget kan ikke departementet se at det er behov for å oppstille et uttrykkelig ikke-diskrimineringsprinsipp ved siden av likebehandlingsprinsippet.
Dernest foreslår departementet å videreføre prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet, og å sløyfe henvisningen til gjennomsiktighetsprinsippet. Departementet slutter seg til utvalgsflertallets vurdering om at prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet bare er presiseringer av det EØS-rettslige gjennomsiktighetsprinsippet. Etter departementets vurdering er det imidlertid språklig sett bedre å benytte begrepene forutberegnelighet og etterprøvbarhet. For brukerne av regelverket vil det være enklere å forstå betydningen av disse to begrepene enn uttrykket gjennomsiktighet. Departementet er således enig med utvalgets mindretall i at regelverket blir klarest og tydeligst dersom prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet nevnes uttrykkelig, i stedet for at de må utledes gjennom en tolkning av gjennomsiktighetsprinsippet. Når prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet på denne måten er ment å dekke gjennomsiktighetsprinsippet, er det ikke nødvendig å innta en eksplisitt henvisning til gjennomsiktighetsprinsippet i lovteksten. Departementet kan i denne sammenhengen slutte seg til Landbruksdirektoratets bekymring for at en slik eventuell overlapping bærer med seg en risiko for at man i praksis legger til grunn en for streng tolkning av prinsippene for å gi dem selvstendig innhold.
I likhet med utvalget foreslår departementet å videreføre det grunnleggende prinsippet om konkurranse. Etter departementets vurdering er det ikke nødvendig å presisere at konkurranseprinsippet bare gjelder så langt det er mulig. Dette må anses temmelig opplagt og følger uansett av en tolkning av forholdsmessighetsprinsippet.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å innta forholdsmessighetsprinsippet i loven. Prinsippet hører naturlig hjemme i loven sammen med de øvrige grunnleggende prinsippene. Som utvalget har pekt på, er forholdsmessighetsprinsippet av stor betydning for å realisere formålet om effektiv bruk av samfunnets ressurser. Forholdsmessighetsprinsippet er også inntatt i bestemmelsen om grunnleggende prinsipper i de nye anskaffelsesdirektivene.
Departementet legger til grunn at innholdet i øvrige prinsipper i det gjeldende anskaffelsesregelverket dekkes fullt ut av prinsippene om likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet, konkurranse og forholdsmessighet. De foreslås derfor ikke videreført.
Til forskjell fra de nye anskaffelsesdirektivene, jf. blant annet anskaffelsesdirektivet artikkel 18 nr. 1 annet ledd, foreslår departementet ikke å innta et uttrykkelig forbud mot omgåelse av regelverket. Etter departementets vurdering er dette såpass selvsagt at det ikke er nødvendig å innarbeide forbudet i lovteksten.
Departementet foreslår heller ikke å innta forretningsmessighet og miljø som grunnleggende prinsipper, slik dette er blitt foreslått i høringen. Det er departementets vurdering at hensynet til forretningsmessig opptreden ivaretas av forslaget til ny formålsbestemmelse, jf. punkt 7.1, mens hensynet til miljø ivaretas gjennom forslaget til ny bestemmelse om samfunnsmessige hensyn, jf. punkt 7.5.