Høringsinstansene er generelt meget positive til at det skjer en opprydning i og klargjøring av anskaffelsesregelverkets grunnleggende prinsipper, og at de er foreslått samlet i anskaffelsesloven § 5. Høringsinstansene er samstemte om at en opprydning vil bidra til å forenkle regelverket.
Imidlertid har Konkurransetilsynet stilt spørsmål ved rettsliggjøringen som følger med plasseringen av de grunnleggende prinsippene i loven:
«Foruten påstand om brudd på avvisningsreglene er de påstander som oftest fremmes for KOFA, påstander om brudd på de grunnleggende prinsipper. Konkurransetilsynet mener det kan stilles spørsmål ved om det er nødvendig å innta alle de grunnleggende prinsippene i det formelle regelverket. Irland har for eksempel kun en veiledning for offentlige anskaffelser under EØS-terskelverdiene, der «Key Principles» (kapittel 2), herunder likebehandling etc., fremgår.»
I samme retning går også et forslag fra Høgskolen i Gjøvik om å skille mellom skal- og bør-prinsipper, hvor skal-prinsipper plasseres i loven, mens bør-prinsipper omtales i veiledning. Høgskolen har ikke uttalt seg om hvilke prinsipper som hører hjemme i henholdsvis lov og veiledning.
I hovedsak har høringsinstansenes oppmerksomhet vært rettet mot spørsmålet om prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet skal nevnes uttrykkelig i loven. Her er høringsinstansene delt.
Rundt 70 høringsinstanser synes å støtte utvalgsflertallets forslag om å rendyrke gjennomsiktighetsprinsippet. De aller fleste av dem er representanter for oppdragsgiversiden, både på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.
Disse høringsinstansene slutter seg i hovedsak til Forenklingsutvalgets begrunnelse om at prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet allerede er dekket av gjennomsiktighetsprinsippet, slik at det innebærer forenkling å stryke dem fra lovteksten. Eksempelvis skriver KS, som en rekke kommuner har støttet i sine høringssvar, følgende:
«KS støtter også flertallets forslag om å rendyrke prinsippene om likebehandling, gjennomsiktighet, konkurranse og forholdsmessighet i lovteksten. Innholdet i de øvrige prinsippene (forutberegnelighet og etterprøvbarhet) i gjeldende regelverk fanges opp av disse prinsippene.»
Landbruksdirektoratet har på sin side pekt på risikoen for at det utvikler seg en unødvendig streng forståelse av regelverket dersom det inneholder prinsipper med overlappende innhold:
«Når det gjelder prinsippet om gjennomsiktighet er Landbruksdirektoratet enig med utvalgets flertall om at forutberegnelighet og etterprøvbarhet allerede ligger i dette prinsippet. Ved å operere med flere prinsipper som omhandler mer eller mindre de samme forhold, kan man lett legge opp strenge fortolkninger av regelverket for å gi prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet selvstendig innhold.»
Rundt 40 høringsinstanser – representanter for både oppdragsgiversiden og leverandørsiden – støtter mindretallsforslaget om å beholde forutberegnelighet og etterprøvbarhet som uttrykkelige prinsipper i loven.
Disse høringsinstansene har særlig fremhevet at prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet er godt innarbeidet i praksis, at regelverket blir klarere og tydeligere hvis de nevnes uttrykkelig, og at det ikke er gitt at gjennomsiktighetsprinsippet fullt ut dekker innholdet i dem.
Spesielt leverandørene i bygge- og anleggsbransjen er kritiske til å stryke de uttrykkelige henvisningene til prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet. Byggenæringens Landsforeningen og Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg , som har avgitt likelydende høringssvar, har i sin kritikk også trukket linjer til Forenklingsutvalgets øvrige forslag:
«BNL støtter mindretallets standpunkt om at dagens grunnleggende prinsipper om forutberegnelighet og etterprøvbarhet må videreføres.
Vi er uenige med flertallet som mener at disse prinsippene er dekket av grunnprinsippet om gjennomsiktighet. Etter BNLs vurdering er gjennomsiktighet nærmere åpenhet, og ikke noe godt norsk ord for å beskrive forutberegnelighet og etterprøvbarhet. Dette er prinsipper som er godt innarbeidet i praksis fra KOFA og domstolene, og som har et kjent innhold for både leverandører og oppdragsgivere. Det innebærer slik vi ser det ingen forenkling å slette prinsippene.
Forslaget om å slette grunnprinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet er spesielt betenkelig siden flertallet også foreslår endringer som i praksis fjerner leverandørens forutberegnelighet (prosedyre) og svekker etterprøvbarheten (forslaget om å slette protokollplikten, plikten til å angi tildelingskriterier mv.).»
De samme argumentene er også fremhevet av Næringslivets Hovedorganisasjon , som i tillegg har vist til at de to prinsippene har en signaleffekt som antas være et vesentlig bidrag til å bevisstgjøre offentlige innkjøpere og sikre leverandørenes rettssikkerhet.
Bergen kommune har understreket den pedagogiske fordelen av å inkludere prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet uttrykkelig i lovteksten:
« BK er her enig med mindretallet. Bestemmelsen som foreslås er i overkant «knapp». Det gjøres ingen realitetsendring og etter vår vurdering må man ha relativt gode kunnskaper for å lese alle elementene ut av den foreslått paragrafen. Mindretallets forslag gir flere holdepunkter for den forståelsen som skal legges til grunn. Prinsippene er, som utvalget fremhever, svært sentrale både som selvstendig grunnlag for plikter og rettigheter – og som momenter for tolkning av enkeltbestemmelser. Bestemmelsen bør ikke utformes så knapp at forståelsen blir vanskelig tilgjengelig for de som skal bruke og forstå regelverket.»
Klagenemnda for offentlige anskaffelser har dessuten pekt på risikoen for at det oppstår en usikkerhet om hvilke regler som gjelder hvis de to prinsippene strykes i lovteksten, til tross for at forslaget ikke er ment å innebære noen realitetsendring.
To høringsinstanser, Forsvarets logistikkorganisasjon og GKI Grenlandskommunenes Innkjøpsenhet , støtter utvalgets mindretall i at forutberegnelighetsprinsippet må inntas i loven, men ikke etterprøvbarhetsprinsippet.
Blant øvrige innspill til den nye bestemmelsen om grunnleggende prinsipper har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Statsbygg og Advokatfirma DLA Piper Norway DA gitt uttrykkelig støtte til at forholdsmessighetsprinsippet inntas i loven. Sistnevnte har pekt på at forholdsmessighetsprinsippet er av stor betydning for å realisere formålet om effektiv bruk av samfunnets ressurser.