Formålet med anskaffelsesregelverket er i dag nedfelt i anskaffelsesloven § 1: «Loven og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.» Etter sin ordlyd favner bestemmelsen bredt. Helt overordnet skal anskaffelsesregelverket bidra til at den samlede verdiskapningen i samfunnet økes. For lovgiver har likevel det mest sentrale vært at regelverket skal bidra til effektiv ressursbruk, jf. Ot.prp. nr. 71 (1997–98) side 21. Offentlig sektor disponerer fellesskapets midler – en vesentlig del av samfunnets ressurser. Det har stor betydning for samfunnsøkonomien at disse ressursene blir utnyttet best mulig. Regelverkets mange og detaljerte prosedyreregler er således ment å tvinge offentlig sektor til best mulig ressursutnyttelse når varer og tjenester skal kjøpes inn. Henvisningen til forretningsmessighet er ment å understreke dette. Dernest skal offentlige anskaffelser være basert på likebehandling. Som det fremkommer av forarbeidene, skal regelverket sikre rettssikkerheten til leverandørene i offentlige anskaffelsesprosesser, jf. Ot.prp. nr. 71 (1997–98) side 21. Leverandørene har en berettiget forventning om rettferdig behandling når de deltar i konkurranser om offentlige kontrakter. I tillegg skal anskaffelsesregelverket sikre det offentliges integritet og således bidra til at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte, jf. annet punktum. Denne delen av formålsbestemmelsen ble tilføyd ved en lovendring i 2006 og gir uttrykk for et krav om etisk atferd hos offentlige tjenestemenn, jf. Ot.prp. nr. 62 (2005–2006) side 19. Det er et formål med regelverket å sikre det offentliges tillit utad og forhindre korrupsjon og kameraderi.
Forarbeid