Et av EUs mål med revisjonen av anskaffelsesdirektivene har vært å legge bedre til rette for at andre samfunnshensyn, slik som miljø, sosiale hensyn, innovasjon og lettere tilgang til offentlige kontrakter for små og mellomstore bedrifter, kan ivaretas ved offentlige anskaffelser. EU ser direktivene som et viktig virkemiddel for å fremme målene i Europa 2020-strategien for «intelligent, bæredygtig og inklusiv vækst». De nye direktivene inneholder flere bestemmelser som utvider mulighetene til å trekke inn slike hensyn på ulike trinn i anskaffelsesprosessen. Disse bestemmelsene er primært kan-regler, og medfører ingen forpliktelser. I tillegg inneholder direktivene en overordnet bestemmelse som slår fast at medlemslandene skal treffe egnede tiltak for å sikre at miljøkrav, arbeidsrettslige krav og sosiale krav overholdes ved gjennomføringen av offentlige kontrakter, jf. anskaffelsesdirektivet artikkel 18 nr. 2, forsyningsdirektivet artikkel 36 nr. 2 og konsesjonskontraktdirektivet artikkel 30 nr. 3. Det er opp til nasjonale myndigheter å beslutte hvordan pålegget skal følges opp. Én mulighet er å innføre en plikt for offentlige oppdragsgivere til å påse at slike krav overholdes, eventuelt at ansvaret legges til for eksempel offentlige tilsynsmyndigheter innenfor deres kompetanseområde. En annen mulighet er å benytte andre virkemidler enn lovgivning. Her har medlemslandene et stort handlingsrom. I høringsbrevet til forslagene til gjennomføring av de tre nye anskaffelsesdirektivene presiserte departementet at Forenklingsutvalgets forslag og de nye direktivbestemmelsene må sees i sammenheng. Departementet viste til både Forenklingsutvalgets tilnærming og direktivenes opplegg og foreslo blant annet helt nye bestemmelser som skulle ivareta forskjellige samfunnsmessige hensyn. De konkrete forslagene til nye lovbestemmelser er omtalt nedenfor i kapittel 7. Flere høringsinstanser har ikke bare kommentert forslagene til konkrete lov- og forskriftsbestemmelser, men også gitt uttrykk for prinsipielle synspunkter på hvordan samfunnsmessige hensyn generelt bør reguleres. En del offentlige oppdragsgivere uttrykker skepsis mot denne typen regulering. KS , og en rekke kommuner som støtter deres uttalelse, mener som utgangspunkt at bestemte samfunnshensyn fremmes best gjennom informasjon og konkret veiledning fremfor pålegg i regelverket. KS mener også at kommunene selv må kunne bestemme hvilke formål som skal ivaretas i den enkelte anskaffelse. Oppdragsgiverne skal gis mulighet, men ikke pålegges noen forpliktelse, til å fremme ulike samfunnsmessige hensyn. KS har ingen innvendinger mot bestemmelser som tydeliggjør mulighetene til å stille krav som støtter opp om sentrale samfunnsmål, men ønsker som hovedregel at disse ikke skal få form av pålegg. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Halden kommune og kommunene i Valdres har fremmet liknende synspunkter. Bergen kommune mener at oppdragsgiver må ha betydelig frihet til å ta hensyn til så vel økonomiske samfunnshensyn som miljøhensyn og sosiale hensyn, og at et slikt handlingsrom må fremgå av forskriftene. Samtidig må oppdragsgivers mulighet til å stille krav om at forskjellige samfunnshensyn skal ivaretas, ikke bli en hvilepute for myndighetene i det viktige arbeidet med å ansvarliggjøre leverandørsiden. Ifølge Hedmark fylkeskommune blir det for defensivt å nøye seg med kan-regler. For å løse alvorlige samfunnsutfordringer knyttet til miljø og sosiale forhold bør alle muligheter benyttes, og offentlige anskaffelser er en del av løsningen. Skal det monne, må imidlertid alle innkjøpere bidra. Hedmark fylkeskommune ønsker derfor innført skal-regler. Samtidig er det nødvendig med en pragmatisk tilnærming når oppdragsgivers plikter, blant annet på kontrollsiden, skal fastsettes. Troms fylkeskommune er positive til at loven tydeliggjør viktigheten av å ivareta samfunnshensyn i anskaffelsesprosessene. Generelt stiller leverandørsiden seg mer positiv til regulering av hvordan samfunnshensyn skal ivaretas ved offentlige anskaffelser. Næringslivets Hovedorganisasjon, som støttes av Norsk Industri og Norsk Teknologi, mener at det er viktig at oppdragsgiver kan stille, og faktisk stiller, krav om ivaretakelse av enkelte ikke-anskaffelsesfaglige hensyn. Næringslivets Hovedorganisasjon understreker dessuten at det er viktig at oppdragsgiver ikke bare stiller slike krav, men også følger dem opp i praksis. I denne sammenheng er det nødvendig at det utarbeides god veiledning om håndteringen av denne typen krav for oppdragsgiverne. Også arbeidstakersiden er generelt positiv til å regulere ulike samfunnshensyn i anskaffelsesregelverket. Landsorganisasjonen i Norge mener at de samfunnsmessige hensynene må fremkomme tydelig i regelverket fordi de er viktige verktøy for å oppnå gode og samfunnsansvarlige anskaffelser. Ved å ta ut disse bestemmelsene øker risikoen for at oppdragsgiver ikke prioriterer viktige samfunnshensyn. Unio har fremmet liknende synspunkter.
Forarbeid