I NOU 2014: 4 kapittel 11 har Forenklingsutvalget en omtale av hvordan såkalte ikke-anskaffelsesfaglige hensyn, eller ulike samfunnsmessige hensyn, kan ivaretas i anskaffelsesregelverket. Forenklingsutvalgets mandat presiserte at utvalget ikke skulle «[v]urdere i hvilket omfang det nasjonale anskaffelsesregelverket skal benyttes til å fremme hensyn utover de anskaffelsesfaglige, som for eksempel næringspolitiske, miljøpolitiske eller sosialpolitiske hensyn». Utvalget var samstemt om at dette innebar at utvalget ikke skulle vurdere eller foreslå nye regler om ikke-anskaffelsesfaglige hensyn. Utvalgets flertall mente imidlertid at mandatet ikke var til hinder for at utvalget kunne vurdere og foreslå endringer i eksisterende bestemmelser om ikke-anskaffelsesfaglige hensyn ut fra et forenklingsperspektiv. Utvalgets mindretall var ikke enig i dette. I lys av at flertallet foreslo å oppheve en rekke bestemmelser om ikke-anskaffelsesfaglige hensyn, valgte likevel deler av mindretallet å redegjøre for hvorfor de mente disse bestemmelsene burde videreføres. Utvalget diskuterte følgende bestemmelser under temaet «ikke-anskaffelsesfaglige hensyn»: Anskaffelsesloven § 6 som pålegger offentlige oppdragsgivere å ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen, jf. nærmere punkt 7.5 nedenfor. Anskaffelsesforskriftens bestemmelser om plikt til å kreve fremlagt skatteattest og HMS-egenerklæring. Anskaffelsesforskriftens bestemmelse om bruk av lærlingklausul, jf. nærmere punkt 7.7 nedenfor. Anskaffelsesforskriftens bestemmelse om bruk av antikontraktørklausuler. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, jf. nærmere punkt 7.6 nedenfor. Et samlet utvalg understreket at anskaffelsesregelverket ikke er eller skal være til hinder for å ivareta samfunnsmessige hensyn. Utvalgets flertall foreslo imidlertid å fjerne de ovennevnte bestemmelsene fra den særnorske delen av regelverket. Flertallet mente at den gjeldende reguleringen er lite hensiktsmessig, at bestemmelsene er lite egnet til å oppnå formålene de søker å ivareta, at reguleringen står i motstrid til ønsket om forenkling, og at forskjellige samfunnsutfordringer primært bør søkes løst ved horisontale virkemidler fremfor spesifikk regulering i anskaffelsesregelverket. Mindretallet ønsket gjeldende regler om ikke-anskaffelsesfaglige hensyn videreført med den begrunnelse at det er viktig at oppdragsgivers plikt til å ta samfunnsansvar fremgår klart av regelverket. Ifølge mindretallet må det offentlige gå foran for å sikre ansvarlige arbeidsforhold og at nasjonale miljø- og klimamål realiseres. Det er et stort behov for å finne dekning i anskaffelsesregelverket for at slike hensyn skal veie tungt ved gjennomføringen av offentlige anskaffelser. En gjennomgang av høringsuttalelsene viser at synspunktene spriker. Både utvalgets flertall og mindretall har fått støtte blant både oppdragsgivere, leverandører og andre, og støtten synes å være ganske jevnt fordelt. De fleste høringsinstansene har falt ned på en mellomløsning hvor de ønsker videreført enkelte regler, men ikke andre (eventuelt at de er mindre opptatt av andre regler). Det er imidlertid ikke noe klart mønster med hensyn til hvilke bestemmelser høringsinstansene ønsker videreført, eventuelt fjernet. Likevel er det verdt å merke seg at bygge- og anleggsbransjen har mobilisert kraftig i høringen fordi det finnes mange useriøse aktører i denne bransjen. Disse høringsinstansene har særlig vært opptatt av at bestemmelser som har til hensikt å bekjempe arbeidslivskriminalitet, blir videreført.
Forarbeid