Det danske anskaffelsesregelverket er nylig blitt revidert i forbindelse med gjennomføringen av de tre nye anskaffelsesdirektivene i dansk rett.
Anskaffelser over EØS-terskelverdiene i klassisk sektor er regulert av den nye udbudsloven (lov nr. 1564 af 15. december 2015). Loven trådte i kraft 1. januar 2016 og erstatter den tidligere forskrift som inkorporerte det gamle anskaffelsesdirektivet (direktiv 2004/18/EF) i dansk rett. Det nye anskaffelsesdirektivet er i motsetning til det gamle gjennomført materielt og rettsteknisk i tråd med dansk rettstradisjon i udbudsloven.
Anskaffelser over EØS-terskelverdiene i forsyningssektorene reguleres av en forskrift som gjennomfører det nye forsyningsdirektivet i dansk rett (bekendtgørelse nr. 1624 af 15. december 2015 om fremgangsmåderne ved indgåelse af kontrakter inden for vand- og energiforsyning, transport samt posttjenester). Forskriften avløser en tidligere forskrift som inkorporerte det gamle forsyningsdirektivet (direktiv 2004/17/EF) i dansk rett. Det nye konsesjonskontraktdirektivet er gjennomført på samme måte (bekendtgørelse nr. 1625 af 15. december 2015 om tildeling av koncessionskontrakter). Til forskjell fra anskaffelsesdirektivet er forsyningsdirektivet og konsesjonskontraktdirektivet inkorporert direkte i dansk rett gjennom de to forskriftene. Forskriftene trådte i kraft samtidig med udbudsloven.
Under EØS-terskelverdiene er reguleringen forskjellig for henholdsvis bygge- og anleggskontrakter og vare- og tjenestekontrakter.
Bygge- og anleggskontrakter under EØS-terskelverdiene reguleres av tilbudsloven fra 2005 (lov nr. 338 af 18. maj 2005 om indhentning af tilbud i bygge- og anlægssektoren). Reglene gjelder for anskaffelser i både klassisk sektor og forsyningssektorene, og også for private aktører som mottar offentlig støtte til anskaffelsen. Tilbudsloven inneholder 15 paragrafer og gir oppdragsgiver mer fleksibilitet og et større rom for skjønn sammenlignet med EU-direktivene. Hovedregelen er at tilbud skal innhentes ved «licitation». Dette er en prosedyreform som minner om konkurranse med forhandling, men hvor oppdragsgiver bestemmer seg for om det skal gjennomføres forhandlinger, først etter at tilbudene er levert. De fleste av lovens øvrige regler gjelder licitationsprosedyren, inkludert regler om kunngjøring, frister, tildelingskriterier, forhandlinger og begrunnelse.
Ved anskaffelser under 3 millioner DKK og i enkelte unntakstilfeller har oppdragsgiver adgang til å innhente «underhåndsbud», som i praksis innebærer at oppdragsgiver tar direkte kontakt med potensielle leverandører for å innhente tilbud. Oppdragsgiver kan ikke innhente flere enn tre, eventuelt fire, tilbud. Hensikten er å forhindre unødvendig ressursbruk ved de mindre anskaffelsene. For å sikre konkurranse har imidlertid oppdragsgiver plikt til å innhente minst to tilbud ved anskaffelser som overstiger 300 000 DKK. For øvrig reguleres tilbudsinnhentingen bare av grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper.
Vare- og tjenestekontrakter under EØS-terskelverdiene reguleres av udbudsloven. Loven skiller mellom kontrakter som har en klar grenseoverskridende interesse, og kontrakter som ikke har det.
Lovens kapittel fire gjelder for kontrakter som har en klar grenseoverskridende interesse. Over to korte paragrafer er oppdragsgiver pålagt en kunngjøringsplikt, en plikt til å opplyse om tildelingsprosedyren, en begrunnelsesplikt og en plikt til å overholde de grunnleggende prinsippene om likebehandling, gjennomsiktighet og forholdsmessighet. På denne måten er den enkelte oppdragsgiver gitt meget stor frihet ved gjennomføringen av slike vare- og tjenesteanskaffelser – ikke bare sammenlignet anskaffelsesdirektivenes regler, men også tilbudslovens regler.
Kontrakter som ikke har en klar grenseoverskridende interesse, er underlagt lovens kapittel fem. Disse reglene gir ytterligere fleksibilitet. I stedet for en kunngjøringsplikt skal oppdragsgiver bare sikre at anskaffelsene gjennomføres på markedsmessige vilkår. Det kan oppdragsgiver gjøre for eksempel ved å undersøke markedet før han innhenter et tilbud, ved å innhente to eller flere tilbud eller ved å foreta en kunngjøring på egne nettsider eller i samsvar med reglene som gjelder for kontrakter med en klar grenseoverskridende interesse. Hvis oppdragsgiver velger å innhente flere enn tre tilbud, skal dette begrunnes. For øvrig skal oppdragsgiver opptre i samsvar med forvaltningsrettslige prinsipper om saklighet, økonomisk forsvarlig forvaltning, forbudet mot utenforliggende hensyn, likebehandlingsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet. Med dette stilles det små krav til hvordan oppdragsgiver velger å gjennomføre den enkelte anskaffelse. Tidligere var disse kontraktene underlagt en kunngjøringsplikt på lik linje med kontrakter som har en klar grenseoverskridende interesse. Når det med udbudsloven har skjedd en oppmykning av oppdragsgivers plikter, er formålet å forenkle gjennomføringen av de mindre anskaffelsene og redusere transaksjonskostnadene for både oppdragsgivere og leverandører.
Vare- og tjenestekontrakter under EØS-terskelverdiene i forsyningssektorene og konsesjonskontrakter under EØS-terskelverdiene er ikke lovregulert i dansk rett. Dersom slike anskaffelser har en klar grenseoverskridende interesse, gjelder imidlertid EU-rettens grunnleggende prinsipper. Dessuten må oppdragsgivere i offentlig forvaltning overholde grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper.
Udbudsloven og tilbudsloven inneholder bare prosedyreregler. De inneholder ikke materielle regler, for eksempel om hvilke miljøhensyn eller sosiale hensyn som skal ivaretas. Disse spørsmålene er overlatt til de respektive fagdepartementene. Det innebærer at dansk lovgiver heller ikke har innført uttrykkelige regler som gjennomfører de nye direktivbestemmelsene som pålegger medlemslandene å treffe egnede tiltak for å sikre at leverandørene etterlever gjeldende nasjonale og internasjonale regelverk om miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold i forbindelse med gjennomføringen av offentlige kontrakter. Beskæftigelsesministeriet vedtok imidlertid en instruks i 2014 som pålegger statlige myndigheter å sikre arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med tariffavtaler. Denne instruksen gjennomfører ILO-konvensjon nr. 94 i dansk rett.
Håndhevelsesdirektivet (direktiv 2007/66/EF) er gjennomført i dansk rett ved klagenævnsloven (lov nr. 492 af 12. maj 2010 om Klagenævnet for Udbud.). Reglene gjelder for anskaffelser både over og under EØS-terskelverdiene i så vel klassisk sektor som forsyningssektorene. Vare- og tjenestekontrakter under EØS-terskelverdien som ikke har en klar grenseoverskridende interesser, er imidlertid unntatt fra håndhevelsesreglene.