Forenklingsutvalget la frem sin utredning 10. juni 2014. Utredningen er trykket som NOU 2014: 4 Enklere regler – bedre anskaffelser. I utredningen la utvalget frem et samlet forslag til ny og forenklet del II i anskaffelsesforskriften, det vil si reglene som gjelder for anskaffelser som overstiger den nasjonale terskelverdien på 500 000 kroner, men ikke EØS-terskelverdiene. I tillegg foreslo utvalget enkelte endringer i de generelle reglene i anskaffelsesloven og i anskaffelsesforskriftens del I, som gjelder for alle anskaffelser, uavhengig av deres verdi. Utvalget foreslo ikke endringer i anskaffelsesforskriftens del III, det vil si reglene som gjelder for anskaffelser som overstiger EØS-terskelverdiene, selv om også denne delen inneholder særnorske regler. Utvalget forutsatte imidlertid at endringsforslag som må anses relevante for anskaffelser over EØS-terskelverdiene, bør vurderes innført også i forskriftens del III. Videre la Forenklingsutvalget i henhold til mandatet frem forslag til hvordan anskaffelsesdirektivets nye og svært fleksible regler om anskaffelser av helse- og sosialtjenester og en rekke andre særlige tjenester bør gjennomføres i norsk rett, jf. NOU 2014: 4 kapittel 27. Utvalgets anbefaling var at disse anskaffelsene underlegges de samme reglene som utvalget har foreslått for anskaffelser under EØS-terskelverdiene, det vil si forslaget til ny del II i anskaffelsesforskriften. I tillegg foreslo utvalget på uttrykkelig oppfordring i mandatet et alternativt regelsett for anskaffelser som ikke overstiger EØS-terskelverdiene – et «minimumsregelverk» som ikke oppstiller flere krav og prosedyreregler enn dem som er nødvendige for å oppfylle kravene i EØS-avtalen og formålet med anskaffelsesregelverket, jf. NOU 2014: 4 kapittel 28. Utvalget var imidlertid i tvil om norske oppdragsgivere generelt er kompetanse- og ressursmessig beredt til å ivareta ansvaret og fleksibiliteten som ligger i å gjennomføre anskaffelser basert på et minimumsregelverk. Utvalget foreslo derfor at et minimumsregelverk testes ut i form av et prøveprosjekt for utvalgte oppdragsgivere. Som følge av at mandatet var uttrykkelig avgrenset mot forsyningssektorene og konsesjonskontrakter, foreslo ikke utvalget nasjonale regler på disse områdene. I tråd med mandatet vurderte utvalget heller ikke endringer i reglene om håndhevelse. Ved flere av forslagene delte utvalget seg i et flertall og mindretall. Utvalgets flertall foreslo gjennomgående regler som går lenger i å gi oppdragsgiver fleksibilitet og skjønn ved gjennomføringen av konkurranser. Mindretallet fremhevet i sine dissenser særlig behovet for klare og forutsigbare regler for leverandørene, og at forenkling ikke nødvendigvis innebærer å oppheve regler eller overlate mer skjønn til oppdragsgiverne. I tillegg understreket mindretallet behovet for å benytte anskaffelsesregelverket til å ivareta samfunnshensyn utover de rent anskaffelsesfaglige.
Forarbeid