Det følger av femte ledd at vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg med de begrensninger som følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 1-2.
Av sjette ledd første punktum fremgår det at søksmål om organets vedtak må reises innen to måneder etter at partene mottok vedtaket. Når en sak om overtredelsesgebyr bringes inn for domstolene, kan retten prøve alle sider av saken og treffe realitetsavgjørelse, jf. annet punktum . Rettens kompetanse tilsvarer i utgangspunktet departementets kompetanse som klageorgan i alminnelige forvaltningssaker. I en sak om overprøving av et vedtak om overtredelsesgebyr kan retten ikke kjenne kontrakten uten virkning eller avkorte kontraktens varighet etter anskaffelsesloven §§ 13 og 14. Når det gjelder spørsmålet om et søksmål skal ha oppsettende virkning, gjelder den alminnelige regelen i forvaltningsloven § 42, som gir forvaltningen adgang til å beslutte utsatt iverksetting dersom parten eller andre med rettslig klageinteresse akter å gå til søksmål for å få prøvd vedtaket. I tredje punktum er det tatt inn en særskilt hjemmel for at også statlige myndigheter og organer kan begjære en sak prøvd for retten. Bakgrunnen er at staten regnes som én juridisk person i norsk sivilprosess, slik at staten ikke kan saksøke staten uten særskilt hjemmel.
Syvende ledd fastsetter at dersom KOFA treffer vedtak og ilegger overtredelsesgebyr, og retten senere avsier dom om den samme ulovlige anskaffelsen etter §§ 13 og 14, skal nemnda oppheve vedtaket og tilbakebetale gebyret. Dette gjelder uavhengig av om retten mener det foreligger en ulovlig direkte anskaffelse, og uavhengig av om det idømmes sanksjoner.
Hjemmelen til å ilegge overtredelsesgebyr gjelder bare for ulovlige direkte anskaffelser som er foretatt etter lovens ikrafttredelse.
Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen.
Til § 13 Søksmål om å kjenne en kontrakt uten virkning
Bestemmelsen fastslår at retten i enkelte tilfeller skal kjenne en kontrakt uten virkning, og er i all hovedsak en videreføring av den gjeldende anskaffelsesloven § 13. Det vises til merknadene til bestemmelsen i Prop. 12 L (2011–2012) side 83–85. Den har særlig til formål å motvirke ulovlige direkte anskaffelser.
Gjennomføringen av EUs tre nye anskaffelsesdirektiver i norsk rett gjør det nødvendig å gjøre en teknisk endring i ordlyden i første ledd ved at «prioriterte tjenester» tas ut. Endringen reflekterer at skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester ikke videreføres i de nye direktivene. Andre endringer i første ledd er av språklig karakter.
Departementet har også gjort visse endringer i bestemmelsen som følge av at sanksjonen «uten virkning» utelukkende skal reguleres i lovteksten. I dag er regelen gjentatt og i noen grad utdypet i anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften. Etter departementets vurdering utgjør dette en unødvendig og til dels forvirrende dobbeltregulering av disse forholdene. Departementet har derfor foretatt en del tekniske endringer i § 13 for å sikre en fullstendig regulering i loven.
Til § 14 Søksmål om å avkorte en kontrakts varighet eller idømme oppdragsgiver overtredelsesgebyr
Bestemmelsen regulerer sanksjonene avkortning av kontrakt og overtredelsesgebyr og er i all hovedsak en videreføring av den gjeldende anskaffelsesloven § 14. Det vises til omtalen i Prop. 12 L (2011–2012) side 85–88. Sanksjonene i § 14 har i likhet med sanksjonen «uten virkning» i § 13 særlig til formål å motvirke ulovlige direkte anskaffelser.
Gjennomføringen av EUs tre nye anskaffelsesdirektiver i norsk rett gjør det nødvendig å gjøre en teknisk endring i ordlyden i første og tredje ledd ved at «prioriterte tjenester» og «uprioriterte tjenester» tas ut. Denne endringen reflekterer at skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester ikke videreføres i de nye direktivene. Andre endringer i første og tredje ledd er av språklig karakter.
Departementet har også gjort visse endringer i bestemmelsen som følge av at de alternative sanksjonene avkortning av kontrakt og overtredelsesgebyr, i likhet med sanksjonen «uten virkning» i § 13, utelukkende skal reguleres i lovteksten. I dag er regelen gjentatt og i noen grad utdypet i anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften. Etter departementets vurdering utgjør dette en unødvendig og til dels forvirrende dobbeltregulering av disse forholdene. Departementet har derfor foretatt en del tekniske endringer i § 14 for å sikre en fullstendig regulering i loven.
I tillegg har departementet gjort en materiell endring i tredje ledd ved å oppheve bokstav b første punktum. Endringen innebærer at sanksjonene avkortning av kontrakt og overtredelsesgebyr ikke lenger kan ilegges dersom tildelingen av en kontrakt under en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning har skjedd i strid med prosedyrereglene fastsatt i forskrift. Dette gjelder bare når den aktuelle kontrakten ikke overstiger EØS-terskelverdiene. Etter departementets syn virker det lite sannsynlig at en privat part vil se seg tjent med å gå til søksmål med krav om avkortning av kontrakt og overtredelsesgebyr for slike kontrakter. På grunnlag av ønsket om å forenkle regelverket oppheves bestemmelsen.
Til § 15 Prosessuelle særregler og tidsfrister ved søksmål etter §§ 13 og 14
Bestemmelsen angir prosessuelle særregler og tidsfrister som skal gjelde ved søksmål om forhold som er beskrevet i §§ 13 og 14. Dette omfatter regler om prosessvarsel, rettens forhold til partenes påstander, rettskraft og tidsfrister for søksmål. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av den gjeldende anskaffelsesloven § 15. Det vises til forarbeidene til bestemmelsen, jf. Prop. 12 L (2011–2012) side 88–89.
Endringene i første ledd, tredje ledd, fjerde ledd første punktum, femte ledd første punktum og sjette ledd er kun av språklig karakter.
Innføringen av nytt fjerde ledd annet punktum og nytt femte ledd annet punktum innebærer at søksmålsfristene i første punktum på henholdsvis to år og 30 dager avbrytes når KOFA mottar en klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse. Når nemndas avgjørelse foreligger eller saken avvises, vil den resterende delen av fristen fortsette å løpe. Det vises til departementets vurderinger i punkt 7.8.4.4.
Syvende ledd er nytt. En klage på ulovlige direkte anskaffelser vil kunne bli sendt til KOFA like før søksmålsfristen på to år eller 30 dager løper ut. Når saken avvises, eller nemnda behandler saken og treffer sin avgjørelse, vil den resterende delen av fristen fortsette å løpe, jf. henholdsvis fjerde ledd annet punktum og femte ledd annet punktum. Etter departementets syn må det tas hensyn til at en aktør vil kunne ønske å dra nytte av KOFAs avgjørelse og reise sak om anskaffelsen for domstolene. I disse tilfellene utvides derfor søksmålsfristen ved at det gis en ny frist på 30 dager regnet fra dagen etter datoen nemnda treffer sin avgjørelse eller saken avvises.