Kravene og kriteriene som oppdragsgiver benytter, må i tillegg ligge innenfor rammene som EØS-avtalen ellers setter. Det gjelder både de grunnleggende prinsippene om likebehandling, gjennomsiktighet og forholdsmessighet, som er nedfelt i lovforslaget § 4, og annen sekundærlovgivning. Når det gjelder krav til lønns- og arbeidsvilkår, må disse holde seg innenfor rammene som er fastsatt i utsendingsdirektivet (direktiv 96/71/EF). Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter inneholder særregulering for arbeid som utføres i Norge.
Kravene og kriteriene må ha tilknytning til leveransen. Det innebærer blant annet at oppdragsgiver ikke har adgang til å stille krav til leverandørens generelle virksomhet. Kravene må være knyttet til ytelsen som anskaffelsen gjelder. Kjøper oppdragsgiver biler, kan han for eksempel ikke stille krav til leverandørens produksjon av båter. Begrepet må tolkes i samsvar med praksis fra EU-domstolen og EFTA-domstolen.
I henhold til tredje ledd kan departementet ved forskrift pålegge statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer å stille krav om begrensninger i antallet ledd i leverandørkjeden ved utførelsen av offentlige kontrakter. Kravet skal gjelde i bransjer med særlige utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet. Med dette menes handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen. Departementet vil vedta forskriftsregler om hvilke bransjer begrensningen skal gjelde for, hvor mange ledd det kan være i leverandørkjeden, hvilke terskelverdier som skal gjelde, eventuelle unntak mv.
Det fremgår av fjerde ledd at departementet ved forskrift kan pålegge oppdragsgiver å stille krav om universell utforming i offentlige kontrakter. De nye anskaffelsesdirektivene har regler om at kravspesifikasjonene skal inneholde krav om universell utforming, og forskriftsregler om dette vil gis med hjemmel i denne lovbestemmelsen.
Til § 6 Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
Bestemmelsen viderefører den gjeldende anskaffelsesloven § 7. Den gir hjemmel til å vedta forskrift som pålegger statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer å ta inn klausuler i tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter som skal sikre lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende forskrifter om allmenngjorte tariffavtaler eller landsomfattende tariffavtaler for de aktuelle bransjer. Departementet kan også pålegge oppdragsgivere å føre tilsyn med at klausulene blir overholdt, og å iverksette tiltak overfor leverandøren ved manglende etterlevelse av klausulene.
Hjemmelen i gjeldende § 7 er benyttet til å vedta forskrift 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Forskriften gjennomfører ILO-konvensjon nr. 94 om arbeidsklausuler i offentlige arbeidskontrakter i norsk rett. Ansvaret for forskriften ligger hos Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeidstilsynet har ansvaret for å føre tilsyn med at oppdragsgivere etterlever forskriften.
Til § 7 Krav om bruk av lærlinger
Bestemmelsen innfører et nytt, obligatorisk krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.
Første ledd pålegger statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Dette er en innskjerping av regelen i den gjeldende anskaffelsesforskriften § 3-11 tredje ledd, som gir oppdragsgivere mulighet, men ikke plikt, til å stille krav om bruk av lærlinger.
Departementet skal i forskrift definere i hvilke bransjer det er særlig behov for læreplasser. Pålegg om bruk av lærlinger skal gjelde i disse bransjene. At det er særlig behov for læreplasser, innebærer at elever som skal fullføre sin fagutdanning, ikke får tilbud om læreplass.
Departementet gis også hjemmel til å fastsette nærmere regler om krav om bruk av lærlinger, herunder at kravet bare skal gjelde for kontrakter over en bestemt verdi og varighet. Ansvaret for forskriften vil bli lagt til Kunnskapsdepartementet.
Dersom oppdragsgiver pålegges å stille krav om bruk av lærlinger, skal oppdragsgiver både stille krav om at leverandøren er tilknyttet en lærlingordning, og at leverandøren benytter lærlinger ved utførelsen av den konkrete kontrakten. Kravet om at leverandøren skal være tilknyttet en lærlingordning, innebærer at leverandøren må være godkjent lærebedrift, enten i Norge eller i et annet land med lærlingordning.
Oppdragsgiver skal rette kravet om bruk av lærlinger mot hovedleverandøren. Denne står fritt til å oppfylle kravet selv eller ved hjelp av underleverandør.
I annet ledd er det fastslått at et krav om bruk av lærlinger må stå i forhold til kontraktens art og størrelse. Kravet må altså ikke være uforholdsmessig, for eksempel fordi den konkrete kontrakten gjelder arbeider som må utføres av eksperter, eller fordi den av andre grunner ikke er egnet for lærlinger. Kravet kan også være uforholdsmessig hvis kontrakten har for liten verdi eller er for kortvarig til at den forsvarer at leverandøren ansetter en lærling.
Til § 8 Søksmål
Bestemmelsen gir leverandører og andre med rettslig interesse hjemmel til å reise sak om brudd på anskaffelsesregelverket for tingretten uten forliksmekling. Dette er en videreføring av den gjeldende anskaffelsesloven § 8. Det vises til omtalen i Ot.prp. nr. 71 (1997–98) side 66–67.
Det tas også inn en hjemmel for departementet til å gi forskrift om tvungent verneting for søksmål. Dette er en videreføring av forskriftshjemmelen i gjeldende § 16 uten endringer.
Øvrige endringer er av språklig karakter.
Til § 9 Midlertidig forføyning
Bestemmelsen regulerer adgangen til å kreve midlertidig forføyning ved brudd på anskaffelsesregelverket. I hovedsak er bestemmelsen en videreføring av den gjeldende anskaffelsesloven § 9. Det vises til merknadene i Prop. 12 L (2011–2012) side 81–82.
Kompetansen til å gi forskrift etter annet og tredje ledd legges til departementet. I tredje ledd tas det også inn en generell hjemmel for departementet til å gi forskrift om begjæringer om midlertidige forføyninger. Dette er en videreføring av forskriftshjemmelen i gjeldende § 16 uten endringer.
Øvrige endringer er av språklig karakter.
Til § 10 Erstatning
Bestemmelsen regulerer adgangen til å kreve erstatning og er en videreføring av den gjeldende anskaffelsesloven § 11. Det vises til omtalen i Ot.prp. nr. 71 (1997–98) side 68. Endringer er kun av språklig karakter. Ordet «saksøker» er byttet ut med ordet «leverandør» for å synliggjøre at adgangen til å kreve erstatning ikke er betinget av at det reises søksmål for domstolene.
Til § 11 Tvisteløsningsorgan