Departementet mener nivået på overtredelsesgebyret må være av en viss størrelse for å oppnå den ønskede preventive effekten. Samtidig er det grunn til å tro at oppdragsgivere som beskyldes for lovovertredelse, også vil være bekymret for sin anseelse utad, dersom det fastslås at de har brutt loven. Botens størrelse er således ikke det eneste forhold som bidrar til den tilsiktede effekten. Departementet mener det foreslåtte nivået på 15 prosent gir en god balanse mellom disse hensynene. Når det gjelder forslaget fra Time kommune om å ta hensyn til økonomien i det organet som skal ilegges gebyr, ser departementet at et overtredelsesgebyr mot en kommune med dårlig økonomi vil kunne gå ut over kommunens borgere, for eksempel gjennom kompenserende økt prising av kommunale tjenester. Departementet er likevel uenig i kommunes forslag, da det må antas at økonomiske sanksjonsmidler vil medføre større grad av etterlevelse av regelverket og følgelig en mer effektiv konkurranse, som gjør at oppdragsgiver på sikt sparer penger. I høringsnotatet foreslo departementet at en klage må fremsettes innen to år. Statens Vegvesen og Posten mener fristen bør være 6 måneder, blant annet fordi dette vil gi et incitament til eventuelle klagere om å klage relativt raskt. Av hensyn til at en del saker først vil bli avdekket gjennom revisjonen påfølgende år, mener departementet at fristen bør være lenger enn 6 måneder. Departementet ser imidlertid ikke behov for noen lang frist, og anser høringsnotatets forslag på to år for å være tilstrekkelig. Departementet foreslo at det ikke skal være administrativ klageadgang på håndhevelsesorganets vedtak om å ilegge overtredelsesgebyr. Det er tolv høringsinstanser som har uttalt seg om dette. Barne- og familiedepartementet mener at slike avgjørelser bør kunne påklages, og Forsvarsdepartementet mener det bør vurderes nærmere om det skal være klageadgang. Justis- og politidepartementet har ikke tatt endelig stilling til hvordan klageadgangen bør være, men synes begrunnelsen for å avskjære klageadgangen er svært kortfattet. Innovasjon Norge, Avinor, Akershus fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune, Trondheim kommune, Etne kommune og Norsk Kommunalteknisk Forening mener det bør være klageadgang på vedtak om overtredelsesgebyr. Innovasjon Norge uttaler i denne forbindelse at det kan være mest rasjonelt både for oppdragsgivere og KOFA at nemnda selv får muligheten til å omgjøre et eventuelt galt vedtak etter klage. Oslo kommune har ingen innvendinger mot departementets forslag. Slik departementet ser det, er domstolene bedre egnet enn departementet til å behandle klager over vedtak om overtredelsesgebyr. Det vises til de hensyn som ble trukket frem i høringsnotatet, som i stor grad er de samme hensyn som begrunner at det ikke er klageadgang på Konkurransetilsynets vedtak om overtredelsesgebyr. Det vises særskilt til at det kan oppstå rolleproblemer dersom departementet som klageinstans skal ilegge gebyrer mot statlige og kommunale myndigheter. Dette ville blant annet innebære at klageinstansen er en instans som selv kan bli innklaget. Departementet mener derfor det er mer tillitvekkende å legge myndigheten til å overprøve KOFAs vedtak til domstolene, som står utenfor den utøvende makt. Det vises for øvrig til at KOFA uansett har mulighet til å omgjøre egne vedtak i medhold av forvaltningsloven § 35, for eksempel dersom det viser seg at vedtaket bygde på feil faktum. Dokumentet i pdf-format
Forarbeid