Departementet foreslo at overtredelsesgebyret kun skal rettes mot virksomhetene, og ikke de ansatte. Det er kun fem høringsinstanser som har uttalt seg om dette spørsmålet. Av disse støtter Barne- og familiedepartementet, Statsbygg og Oslo kommune departementets forslag. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) og KOFA er imidlertid negative til forslaget. MEF mener det er viktig at det ikke bare er oppdragsgiver selv som kan sanksjoneres, men også den som handler på vegne av oppdragsgiver, da dette vil ha en preventiv virkning mot vennetjenester og lignende. KOFA mener det er problematisk at oppdragsgiver straffes på bakgrunn av skyld hos den enkelte tjenestemann, og synes dette virker lite rimelig dersom tjenestemannen har brutt klare interne instrukser. Departementet viser til at en offentlig ansatt som ikke overholder anskaffelsesregelverket, kan risikere å bli ilagt en tjenestelig sanksjon. En tjenestelig sanksjon er en sanksjon fra oppdragsgiver selv, rettet mot en person som er ansatt hos oppdragsgiver. En slik reaksjon kan for eksempel være oppsigelse, suspensjon, avskjed, forflytting, ordensstraff eller skriftlig irettesettelse. Departementet antar at det i enkelte tilfeller kan være grunnlag for å bruke tjenestelige sanksjoner når den ansatte har gjennomført en ulovlige direkte anskaffelse, og anser det verken som nødvendig eller ønskelig at lov om offentlige anskaffelser skal hjemle ytterligere virkemidler mot regelbrudd som begås av ansatte. I høringsnotatet ble det foreslått at sanksjonen skal gjelde både for oppdragsgivere som er omfattet av forskrift om offentlige anskaffelser og forsyningsforskriften. Av de tre som har uttalt seg om dette, er Oslo kommune og Standard Norge enige i forslaget. Det er kun KOFA som er negative, og begrunnelsen er at forsyningsforskriften også omfatter enkelte private aktører. Departementet mener at en beslutning om ikke å sanksjonere ulovlige direkte anskaffelser i forsyningssektorene, samtidig som vi innfører sanksjoner mot direkte anskaffelser i strid med forskrift om offentlige anskaffelser, sender et signal om at det ikke er like viktig med overholdelse av forsyningsforskriften. Dette vil være uheldig, og departementet mener det ikke er grunnlag for en slik forskjellsbehandling av oppdragsgivere som er omfattet av anskaffelsesregelverket. Departementet foreslo at sanksjonen kun skal rettes mot ulovlige direkte anskaffelser, og at definisjonen av ulovlige direkte anskaffelser knyttes opp til kunngjøringsplikten. NHO og Rådgivende Ingeniørers Forening er positive til departementets forslag, mens Entreprenørforeningen Bygg og anlegg (EBA) mener det bør vurderes om ikke ulovlige direkte anskaffelser under nasjonal terskelverdi også bør kunne sanksjoneres. Norges Praktiserende Arktitekter (NPA), Finansnæringens Hovedorganisasjon, Resource-Partner, IKT-Norge og Bedriftsforbundet mener at overtredelsesgebyr også bør kunne ilegges ved andre brudd på regelverket. Departementet viser til at ulovlige direkte anskaffelser er en type overtredelser som vi ikke har noen sanksjonsmuligheter mot. Ved ulovlige direkte anskaffelser vil ikke leverandørene ha kunnskap om kontrakten før den er tildelt og vil ikke kunne stoppe kontraktstildelingen, for eksempel gjennom en klage til KOFA. Leverandørene vil heller ikke kunne påberope seg erstatning, da de som følge av at de ikke fikk delta i noen konkurranse, ikke har lidt noe økonomisk tap. Når det gjelder andre regelbrudd kommer disse til markedets kunnskap gjennom kunngjøringene. Regelbrudd vil da kunne klages inn for KOFA og det kan reises krav om erstatning for domstolene. På bakgrunn av dette mener departementet at det er tilstrekkelig at sanksjonshjemmelen kun rettes mot ulovlige direkte anskaffelser. I høringsnotatet ble det foreslått at skyldkravet skal være grov uaktsomhet eller forsettelighet. Av de tolv høringsinstansene som uttalte seg om dette, er Regjeringsadvokaten, Kommunal- og regionaldepartementet, Statsbygg, Statens Vegvesen, KS, Trondheim kommune og Advokatforeningen enige i departementets forslag. Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Standard Norge mener at også uaktsomme overtredelser bør kunne sanksjoneres. FNH viser i denne forbindelse til at private foretak kan ilegges overtredelsesgebyr ved uaktsomme brudd på konkurranseloven. NORVAR mener sanksjonshjemmelen må begrenses til de åpenbart forsettelige brudd, mens Posten og KOFA mener det bør være objektivt ansvar for oppdragsgiver. Departementet antar at en sanksjonshjemmel i seg selv vil ha stor preventiv effekt, og at dette kan bidra til å redusere antall ulovlige direkte anskaffelser. Overtredelsesgebyr er en ny og streng reaksjonsform hvor hensikten er å komme til livs de tilfeller der oppdragsgiver ignorerer eller overser kravet til kunngjøring. Ved innføring av en slikt sanksjon bør derfor fokuset være på de grovt uaktsomme og forsettelige overtredelser. Departementet opprettholder derfor forslaget om at det må kreves en kvalifisert uaktsomhet før adgangen til å sanksjonere trer inn. Når det gjelder utmålingen av overtredelsesgebyret, er det elleve høringsinstanser som har uttalt seg. Akershus fylkeskommune støtter forslaget om et tak på overtredelsesgebyret på 15 prosent av anskaffelsens verdi. Oslo kommune, Sauda kommune og NORVAR mener dette er for høyt. Sarpsborg kommune foreslår et tak på 10 prosent, Norges forskningsråd mener det bør settes et tak på 100 000 kroner og Trondheim kommune foreslår et tak på 50 000 kroner. Statens vegvesen forutsetter at gebyr opp mot maksimal størrelse kun nyttes når bruddene er særdeles graverende. Kommunal- og regionaldepartementet bemerker at en bot på 15 prosent av anskaffelsens verdi kan utgjøre en meget høy bot og kan ramme oppdragsgiver hardt. Konkurransetilsynet er av en annen oppfatning og stiller spørsmål ved om 15 prosent kan være for lavt. Tilsynet bemerker at nivået skal være tilstrekkelig til å virke preventivt på innkjøperne og at gebyret derfor klart må overstige transaksjonskostnadene ved å gjennomføre en konkurranse i tråd med regelverket. Time kommune kommenterer at man ved vurderingen av om gebyr skal ilegges og ved utmålingen av gebyret, bør ta hensyn til økonomien i det organet som ilegges gebyr.
Forarbeid