Et flertall av høringsinstansene som har uttalt seg om dette spørsmålet, er mot å legge ansvaret for å ilegge overtredelsesgebyr til KOFA. Av de 68 instansene som har uttalt seg om dette spørsmålet, er det kun 6 som har ønsket å legge myndigheten til KOFA. De øvrige 62 har ytret ønske om at den ikke bør legges til KOFA. Blant disse har 18 særskilt gitt uttrykk for at oppgaven bør legges til Konkurransetilsynet. Alle kommunene som har uttalt seg, er mot å legge håndhevelsen til KOFA. De fleste av organisasjonene er også mot, kun Finansnæringens Hovedorganisasjon og Standard Norge er for forslaget. Leverandørene er gjennomgående mot KOFA som håndhevelsesorgan.
De momentene som fremkommer mot å legge myndigheten til KOFA, er at nemnda vil miste tilliten som et objektivt, uavhengig og rådgivende organ, at den skriftlige behandlingsformen ikke er egnet til å behandle subjektiv skyld og at det vil gå ut over den øvrige virksomheten til KOFA. Videre nevner enkelte høringsinstanser at det vil oppstå problemer knyttet til KOFA som saksøkt når en vil prøve gebyret for domstolene. Eksempelvis har ikke nemnda et apparat til å prosedere rettssakene.
KOFA er selv mot at de skal tillegges håndhevelsesmyndigheten, og skriver blant annet følgende:
«...… det vil være helt feil å gjøre klagenemnda til den instans som skal ilegge gebyrer. For det første er klagenemndas saksbehandling skriftlig, og når en ileggelse av gebyr blant annet skal bero på subjektiv skyld, er klagenemndas behandlingsform fullstendig uegnet. For det annet er klagenemnda ment å være et rådgivende organ som skal avgi uttalelser om reglene er overtrådt eller ikke. Klagenemnda vil miste tilliten som en objektiv, uavhengig instans dersom den samtidig skal være påtalemyndighet og domstol.»
KOFA får støtte av Justis- og politidepartementet , som skriver følgende:
«Etter vår oppfatning er det ikke ideelt å legge kompetansen til å ilegge overtredelsesgebyrer til et tvisteløsningsorgan som avgir rådgivende uttalelser. Det vil kunne virke forstyrrende på KOFAs primærfunksjon, og vi anser at det vil kunne stride med likebehandlingsprinsippet at håndhevelsesorganet ikke kan behandle saker av eget tiltak.»
Også Næringslivets hovedorganisasjon fraråder at håndhevelsesmyndigheten legges til KOFA, og uttaler:
«Dersom KOFA skulle bli pålagt oppgaven som håndhevingsorgan, vil dette kunne svekke tilliten blant innkjøpere. Det er grunn til å tro at oppdragsgivere vil være atskillig mer tilbakeholdne og sendrektige med å fremskaffe informasjon, hvis de samtidig skal beskytte seg selv mot andre funn som kan resultere i sanksjoner. Dette vil igjen gå ut over saksbehandlingstiden og den raske løsning av saker. Innkjøpere vil, av frykt for å bli avslørt, og «inkriminere» seg, kunne motsette seg det samarbeidet med KOFA som vi ser i dag. Oppgaven bør derfor legges til en enhet forskjellig fra KOFA, slik at ikke KOFAs primære og viktigste funksjoner blir skadelidende.»
Som nevnt har 18 høringsinstanser gitt særskilt uttrykk for at håndhevelsesmyndigheten bør legges til Konkurransetilsynet, herunder Justis- og politidepartementet, Statsbygg, Statnett, KS, enkelte kommuner/fylkeskommuner og Bedriftsforbundet . De begrunnelsene som fremkommer for dette er at Konkurransetilsynet har et apparat og saksbehandlingsrutiner tilpasset denne typen saker, at tilsynet kjenner problemstillingene rundt ileggelse av sanksjoner og at det har et apparat til å fungere som saksøkt. Konkurransetilsynet skriver imidlertid følgende:
«Konkurransetilsynet hadde i sin høringsuttalelse til AUDA-rapporten en rekke kritiske merknader til forslaget om å tildele tilsynet rollen som håndhevingsorgan (og tilsynsorgan) i forbindelse med ulovlige direkte anskaffelser. Vi pekte på at det vil være uheldig med flere ulike offentlige myndigheter på anskaffelsesområdet – Konkurransetilsynet skulle i så fall håndheve reglene om ulovlige direkte anskaffelser, mens alle andre typer klager på anskaffelsesområdet måtte rettes til KOFA. En slik todeling ville kunne skape uklarhet og uryddighet i forhold til grensene for de to organenes ansvarsområder. Vi støtter derfor MODs vurdering som innebærer at alle klager rettes til KOFA, slik at man også får samlet fagkompetansen.»
Departementet har vurdert alle de fremkomne argumentene, og mener fortsatt at KOFA bør få håndhevelsesansvaret.
Medlemmene av klagenemnda er personer med generell høy kompetanse og stor kunnskap om problemstillingene rundt offentlige anskaffelser, samt generell juridisk kompetanse. Dersom en legger kompetansen til Konkurransetilsynet vil tilsynet måtte bygge opp kompetanse fra grunnen av på området offentlige anskaffelser. Avhengig av hyppigheten på hvor ofte det vil bli fattet vedtak, vil det være en utfordring å bygge opp og vedlikeholde kompetanse om anskaffelsesregelverket i tilsynet.
Fra den nåværende konkurranseloven trådte i kraft 1. mai 2004, har Konkurransetilsynet hatt kompetanse til å fatte vedtak om overtredelsesgebyr etter konkurranseloven. Hittil har denne kompetansen vært nyttet i få tilfeller. Departementet mener derfor at argumentet om å legge håndhevelsesmyndigheten til tilsynet, fordi de allerede innehar kompetanse knyttet til å ilegge administrative gebyr, veier mindre tungt. Departementet antar at det vil kreve langt mer ressurser for tilsynet å bygge opp og vedlikeholde kompetanse om innkjøpsregelverket, sammenlignet med de ressursene som må tilføres KOFA for å håndtere overtredelsesgebyr. Dette har sammenheng med at spørsmålene rundt ileggelse av overtredelsesgebyr er relativt oversiktlige og av mer generell juridisk karakter, enn spesialfeltet offentlige anskaffelser.