Loven gjelder når offentlig oppdragsgiver som nevnt i § 1‑2 har til hensikt å inngå varekontrakter, tjenestekontrakter eller bygge- og anleggskontrakter, og den aktuelle kontrakten har en antatt verdi over 300 000 kroner. Bestemmelsen gjennomfører anskaffelsesdirektivet artikkel 1 nr. 2. Lovens avgrensning mot kontrakter under 300 000 kroner er en nasjonal regulering. Det vises til den generelle fremstillingen i kapittel 24.1. Bestemmelsen angir lovens saklige virkeområde, og må leses i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i lovens kapittel 1. Ordlyden «har til hensikt å inngå» tydeliggjør at regelverket også får anvendelse i de tilfeller en anskaffelsesprosess ikke ender med en inngått kontrakt. En kontrakt er en gjensidig bebyrdende avtale som innebærer en direkte økonomisk fordel for oppdragsgiver. Andre momenter som er relevante for å klargjøre om det er tale om en kontrakt er gjensidigheten ved ytelsene, og hvorvidt partene har tilgjengelige misligholdsbeføyelser. [§ 1‑4 Geografisk virkeområde Utvalget vil komme tilbake til denne bestemmelsen i andre delutredning].
Forarbeid