NOU 2014: 4 Enklere regler – bedre anskaffelser kapittel 13.6.2 Oslo-Economics/Inventura – rapport til anskaffelsesutvalget 2023 Tilbudsloven: § 4 og § 6. Av forarbeidene til tidligere tilbudslov fra 2001 fremgår at det ikke stilles krav om annonsering i landsdekkende avis, men meningen er å sikte bredt. Alternativt kan det annonseres i et elektronisk medie, f.eks udbudsavisen. Ibid. KOFA-2018-154 Balsfjord kommune Se for eksempel generaladvokatens uttalelse i sak C- 147/06 SECAP avsnitt 23 Jf. fortalen til anskaffelsesdirektivet premiss 1. Heller ikke det generelle forbudet mot nasjonalitetsbasert forskjellsbehandling i EØS-avtalen artikkel 4, fordi dette er begrenset til avtalens virkeområde. C-411/00 Felix Swoboda avsnitt 33 C-213/07 Michaniki avsnitt 29 Se generelt Halvard Haukeland Fredriksen og Gjermund Mathisen 2022 side 115 og utover. Se generaladvokatens uttalelse i C-458/03 Parking Brixen avsnitt 39 C-507/03 Kommisjonen mot Irland avsnitt 29 og 32 Ibid. avsnitt 29 og 32 C-298/15 Borta avsnitt 36. C-376/08 Serrantoni avsnitt 22 til 24 C-470/13 Generali-Providencia Biztosító avsnitt 27 C-318/15 Tecnoedi Costruzioni Srl avsnitt 19 Se likevel UK Court of Appeal i Chandler v Camden 2009, hvor det betviles om EU-domstolens praksis innebærer at den grensekryssende interessen må bevises «beyond reasonable doubt» og antydes at det kan holde om det påvises «a realistic prospect of cross-border interest». Storbritannia tilhører det lille mindretallet av europeiske stater som opererer med sannsynlighetsovervekt som beviskrav i sivile saker, og det kan hevdes at dette har farget forståelsen av hva EU-domstolen legger i «certain cross-border interest». Se for eksempel Forente saker C-147/06 og 148/06 SECAP avsnitt 24 Se for eksempel i C-113/13 Spezzino C-298/15 Borta avsnitt 45 Se i samme retning sak C-699/17 Allianz Vorsorgekasse: avsnitt 50 og 51, hvor kontraktsverdien var 85 prosent av aktuell terskel og hvor den foreleggende domstolen mente at dette og den omstendighet at det ikke var noe krav om fysiske tilstedeværelse av medarbeidere eller utstyr i oppdragsgivers stat, slik at ytelsene kunne presteres fra leverandørens hjemstat, tilsa at kontrakten var av klar grensekryssende interesse. EU-domstolen understreket at det var opp til den foreleggende domstol å vurdere om kontrakten hadde klar grensekryssende interesse og viste så til den nasjonale domstolens vurdering på et vis som tilsier at EU-domstolen ikke hadde innvendinger mot denne. Anskaffelsesdirektivet 2004 C-318/15 Tecnoedi Costruzioni Srl Se også direktiv 2014/24/EU, artikkel 5, nr. 10, som kan indikere samme nedre grense. C-318/15 Tecnoedi Costruzioni Srl avsnitt 22 Ibid. avsnitt 25. Med henvisning til denne dommen har EU-domstolen de siste årene avvist flere foreleggelser om bygge- og anleggskontrakter av betydelig lavere verdi enn EØS-terskelverdi C-187/16 Kommission mot Østerrike Anskaffelsesdirektivet 2004 C-187/16 Kommission mot Østerrike avsnitt 107 til 110 C-278/14 SC Enterprise Focused Solutions SRL Ibid. avsnitt 21 C- 458/03 Parking Brixen avsnitt 48 Se f.eks. sak C-221/12 Belgacom avsnitt 25 til 34 Se f.eks. sak C-95/10 Strong Segurança avsnitt 35 Se nærmere om dette i rapporten til Hammersvik, punkt 2.3.2 og 2.3.3. Se f.eks. sak C-159/11 Azienda avsnitt 51 C-260/04 Kommisjonen mot Italia C-95/10 Strong Segurança avsnitt 42 til 45 I Forente saker C-147/06 og 148/06 SECAP aksepterte EU-domstolen at ressursbruken knyttet til en anskaffelse under terskelverdi kan rettferdiggjøre regler som begrenset hvor mange leverandører som får delta. I de konkrete sakene mente imidlertid domstolen at en italiensk regel om automatisk utelukkelse av tilbud som ble vurdert som unormalt lave så lenge det var minst fem andre deltakere i konkurransen, gikk for langt. Vurderingen må leses i lys av de to anskaffelsenes størrelse, som begge var byggearbeider i størrelsesorden 5 millioner euro – tett opp mot de dagjeldende terskelverdiene i direktiv 93/37/EF. Se nærmere om dette i rapporten til Hammersvik, punkt 2.4. Se f.eks. sak C-91/08 Wall avsnitt 36. Kommisjonen har argumentert for en kunngjøringsplikt, men altså ikke fått EU-domstolen med på dette. Se også EU-kommisjonens tolkningsuttalelse, EU-kommisjonen punkt 2.1.1 Ibid. punkt 2.1.2 Punkt 2.5 flg. https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2023/10 Bekendtgørelse nr. 1572 af 30. november 2016 om anvendelse af elektronisk kommunikation i udbud og om annoncering af offentlige indkøb under tærskelværdierne med klar grænseoverskridende interesse Konkurrence- og forbrugerstyrelsen – Udbudsloven 2016 punkt 12.14.11 SOU 2018:44 Lag (2016:1145) om offentlig upphandling §§ 8 og 9 Högsta Förvaltningsdomstolen mål nr. 3830-17 2018. Merk at loven på dette tidspunkt ikke hadde en særregel om de generelle prinsippenes anvendelse på « direktupphandling » (dagens kap. 19 a § 8 ble vedtatt i 2021), men dette synes uten betydning for de prinsipielle uttalelsene i dommen, noe som også forutsettes i forarbeidene til lovendringen i 2021. Ibid. side 7. « Om en myndighet inom ramen för en direktupphandling väljer att vända sig till flera tänkbara anbudsgivare genom t.ex. annonsering får vidare de allmänna principerna större praktisk betydelse än de har vid en upphandling där kontakt tas med endast en leverantör .» Med unntak av kontrakter om kjøp av helse- og sosialtjenester, hvor kunngjøringsplikten først inntrer ved EØS-terskelverdien på 7,8 millioner. Noen generell påminnelse om at EØS-avtalens hoveddel eksisterer og må respekteres, slik som det nå minnes om i folketrygdloven § 1‑3, er derimot verken påkrevd eller hensiktsmessig. Dokumentet i PDF format (4,8 MB) Dokumentet i EPUB format (999,1 kB) Dokumentet i Word format (929,4 kB)
Forarbeid