Anskaffelsesdirektivets bestemmelser om innovasjon er i hovedsak gjennomført i anskaffelsesforskriften. Anskaffelsesforskriften § 4‑5 bokstav h gjennomfører definisjonen av innovasjon i anskaffelsesdirektivet artikkel 2 nr. 1 punkt 22. Innovasjon er her definert som «innføring av en ny eller betydelig forbedret vare, tjeneste eller prosess, inkludert produksjons-, bygge- eller anleggsprosesser, en ny markedsføringsmetode eller en ny organisasjonsmetode innen forretningspraksis, arbeidsplassorganisering eller eksterne relasjoner» . Denne er i tråd med OECDs definisjon av innovasjon i offentlig sektor. I anskaffelsesforskriften av 2016 ble det gjennomført flere grep for å tydeliggjøre handlingsrommet for innovasjon, som kom med revisjonen av anskaffelsesdirektivet. Se også i boks 15.2. Boks 15.2 Anskaffelsesforskriften (2016) om innovasjon Bestemmelser om innovasjon: Innovasjonspartnerskap jf. § 13‑1 tredje ledd om tillatte anskaffelsesprosedyrer, og § 26-8 om innovasjonspartnerskap. Unntak for kontrakter om forsknings- og utviklingsprosjekter i § 2‑5. Regler om plan- og designkonkurranse er gjennomført i forskriften kapittel 31, med bestemmelser om definisjon, kunngjøring, organisering og jury. Sentrale regler om bruk av konkurransepreget dialog finnes i forskriften § 13‑1 andre ledd, § 13-2 bokstav b (vilkår), § 23-8 (gjennomføring) og § 23-9 (avslutning). Muligheten for å gjennomføre dialog med leverandører før konkurransen ble tydeliggjort i §§ 8‑2 og 12-2. Vilkårene for å bruke konkurranse med forhandling er forskriftsfestet i § 13‑1 andre og fjerde ledd jf. § 13‑2 bokstav b og § 13-3, og regler for gjennomføringen av prosedyren står i forskriften § 23‑7. Innovasjon nevnes også i en rekke andre bestemmelser i forskriften. Eksempler på dette er adgangen til å bruke innovasjon som kvalifikasjonskrav, jf. forskriften § 16‑5 tredje ledd, i tildelingskriterier, jf. §§ 8‑11 andre ledd og 18-1 tredje ledd bokstav a, og i kontraktsvilkår, jf. §§ 8‑12 første ledd og 19-1 første ledd.
Forarbeid