Udbudsloven består av syv deler ( «afsnit» ), som igjen er delt i flere kapitler. Afsnit I (som inneholder kapitlene 1 til 5 og §§ 1 til 38) viderefører de generelle reglene i direktiv 2014/24/EU som særlig angår anvendelsesområde og generelle prinsipper om gjennomsiktighet, likebehandling og forholdsmessighet. Afsnit II og III (kapitlene 6 til 17 og §§ 39 til 190) gir regler for anskaffelser over EU-terskelverdiene. Afsnit IV (kapittel 17, §§ 191 og 192) gjelder anskaffelser under EU-terskelverdiene som har en klar grenseoverskridende interesse, mens afsnit V (kapittel 17, § 193) regulerer anskaffelser under terskelverdiene som ikke har en klar grenseoverskridende interesse. Lovens afsnit VI til VII (kapitlene 17 til 20 og §§ 194 til 199) er nasjonale administrative bestemmelser.
Bestemmelsene i anskaffelsesdirektivet er gjennomført, mer eller mindre direkte i udbudsloven, med visse språklige og redaksjonelle endringer for å lette forståelsen av reglene, og for å tilpasse regelverket til dansk lovgivningstradisjon.
Boks 6.2 Bestemmelser i udbudsloven som ikke er basert på direktivet
Udbudsloven inneholder en del viktige bestemmelser som ikke er hentet fra direktivet, blant annet disse:
§ 5a: dokumenttilgang. Bestemmelsen begrenser tilgangen til dokumenter som inngår i leverandørens tilbud eller andre opplysninger om tilbudet. Det er kun de som er berettiget til å levere klage til Klagenævnet for Udbud i forbindelse med anskaffelser, eller som representerer massemediene, som kan kreve innsyn.
§ 45: produktkategorier. En oppdragsgiver kan henvise til produktkategorier i anskaffelsesdokumentene, så lenge henvisningen gjør det klart for potensielle tilbydere hvilke konkrete produkter innenfor de oppgitte produktkategoriene det er som kan bli omfattet av kontrakten eller rammeavtalen. Dette supplerer reglene som finnes i anskaffelsesdirektivet artikkel 42 om tekniske spesifikasjoner, som ikke uttrykkelig nevner oppdragsgiveres rett til å benytte kategorier ved angivelsen av tekniske spesifikasjoner. Bestemmelsen skal avhjelpe de praktiske vanskelighetene med å utføre såkalte sortimentanskaffelser, hvor et bredt sortiment av produkter (slik som leketøy, matvarer, kontorartikler og lignende) legges ut på anbud. Formålet bak bestemmelsen er å gjøre det lettere for oppdragsgivere å beskrive de egenskapene som kreves etter kontrakten.
§ 53: sideordnede tilbud. Oppdragsgiveren kan akseptere eller kreve at leverandører inngir sideordnede tilbud. Det skal fremgå av anskaffelsesdokumentene om dette aksepteres eller om det er et krav. Bestemmelsen supplerer reglene som finnes i anskaffelsesdirektivet artikkel 45 om alternative tilbud, og ble tatt inn etter anbefaling fra Udbudslovsudvalget. 1 Formålet bak bestemmelsen er ifølge lovkommentarene å skape klarhet over praksisen som har oppstått særlig på bygge- og anleggsområdet vedrørende sideordnede tilbud. Et sideordnet tilbud skiller seg fra alternative tilbud, hvor det ved alternative tilbud er leverandøren som beslutter hvilke avvik fra konkurransegrunnlaget tilbudet skal inneholde, så lenge tilbudet overholder bestemte minstekrav. 2 Ved sideordnede tilbud er det oppdragsgiveren som fastslår hvilke sideordnede løsninger det skal leveres tilbud til. Sideordnede tilbud kan for eksempel være tilbud basert på forskjellige materialvalg, utførelsesmetoder, leveransetider og lignende. Oppdragsgiver kan som hovedregel ikke kreve flere enn åtte sideordnede tilbud i en konkurranse. 3
§ 76: frist. Det skal fastsettes en passende frist for mottak av innledende tilbud i innovasjonspartnerskap. Dette gjelder reglene som finnes i anskaffelsesdirektivet artikkel 31 om innovasjonspartnerskap. Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen har presisert at selv om udbudsloven oppstiller en minimumsfrist for innhenting av tilbud, er ikke dette ensbetydende med at minimumsfristen er passende i det konkrete tilfellet. I konkurranser om innovasjonspartnerskap, hvor de inviterte leverandørene skal utvikle nye varer eller metoder kan det være nødvendig å gi leverandørene lengre tid til å utarbeide sine innledende tilbud. 4
§ 134: supplerende opplysninger og endringer i anskaffelsesdokumentene. Denne bestemmelsen regulerer når en oppdragsgiver kan foreta endringer i anskaffelsesdokumentene, og supplerer anskaffelsesdirektivet artikkel 53 nr. 2 første punktum. Bestemmelsen er en kodifisering av rettspraksis fra EU-domstolen. Formålet er å gi klare regler for når det kan gjøres endringer.
§ 134a: avvisningsplikt ved skatteparadis. Regler om avvisning av tilbydere som er etablert i et land som er på EU-listen over ikke-samarbeidsvillige skattejurisdiksjoner. Bestemmelsen trådte i kraft 1. juli 2022 som følge av et politisk ønske om at virksomheter som er basert i skatteparadiser eller på annen måte unndrar seg beskatning av selskapets fortjenester, utelukkes fra anskaffelsesprosesser etter udbudsloven. Bestemmelsen supplerer anskaffelsesdirektivet artikkel 57 om utelukkelsesgrunner.
§ 136 fjerde ledd: avvisningsplikt ved alvorlige forsømmelser. Avvisningsplikt for leverandører som på alvorlig vis har begått forsømmelser ved utførelsen av sitt erverv som sår tvil om søkerens eller tilbyderens integritet. Bestemmelsen gjennomfører anskaffelsesdirektivet artikkel 57 nr. 4 bokstav c, men med den presisering at avvisning gjøres obligatorisk.
§ 147: leverandørbytte mv. Bestemmelsen inneholder regler om leverandørbytte mv. i lys av sak C-396/14 MT Højgaard A/S og Züblin A/S mot Banedanmark. Bestemmelsen supplerer direktiv 2014/24/EU artikkel 65 og 66 om utvelgelse av tilbydere, og tar sikte på å klargjøre når det er lov for oppdragsgivere å akseptere endringer i en tilbyders virksomhet eller sammensetning.
§§ 149 (standardskjemaer), 191 (annonsering) og 194 («køb grønt eller forklar»). Disse reglene gir næringsministeren mulighet til å fastsette nærmere regler om bruk av standardskjemaer, regler om annonsering, og om plikten til å gi en forklaring dersom klima- og miljøhensyn ikke vektlegges i anskaffelser. «Kjøp-grønt-eller-forklar»-prinsippet gjøres nærmere rede for under punkt 6.2.3.6.
§ 170: tilbakekall av en tildelingsbeslutning. Bestemmelsen presiserer når oppdragsgiver har mulighet til å tilbakekalle en tildelingsbeslutning. Denne muligheten har blitt slått fast i praksis fra Klagenævnet for Udbud og domstolene, som har gjort det ønskelig med klare regler for når muligheten kan benyttes.