I kapittel 31.3.2 har utvalget drøftet de økonomiske konsekvensene av forslagene til endringer i anskaffelsesregelverket. Økt eller redusert ressursbruk kan sees i sammenheng med administrative konsekvenser og den administrative byrde dette påfører offentlige oppdragsgivere. Utvalget mener at forslagene til forenkling generelt vil kunne forenkle forvaltningen, gjøre arbeidsprosessene mer effektive og lette de arbeidsbyrdene offentlige oppdragsgivere rapporterer om for offentlige anskaffelser. Utvalgets forslag til nye prosedyreregler vil ikke bare redusere oppdragsgiveres og leverandørers administrative byrde, men også redusere risikoen for at det blir formalfeil i anskaffelsesprosessen som kan påføre begge parter betydelige oppfølgingskostnader. Innføring av elektronisk kommunikasjon vil forenkle kommunikasjonen mellom oppdragsgivere og leverandørmarkedet. Her vil e-post representere en betydelig administrativ forenkling frem til effektive elektroniske systemer er innført for å håndtere kommunikasjon mellom offentlige oppdragsgivere og leverandører. Effektive elektroniske systemer vil gjøre konkurranser betydelig mer effektivt å gjennomføre for offentlige oppdragsgivere, spesielt hvis det er mange deltakere i en konkurranse. Effektivitetsgevinsten her vil være sterkt knyttet til gjenbruk av data både for oppfølging av anskaffelsen og ikke minst for planlegging og gjennomføring av fremtidige anskaffelser. Utvalget foreslår at anskaffelser under 100 000 kroner ikke skal være omfattet av anskaffelsesregelverket. Dette medfører at det ikke vil være behov for kontroll, overprøving eller oppfølging av de mindre anskaffelsene. Når dette kontrollbehovet bortfaller, kan ressursene for kontroll og oppfølging brukes til å følge opp større anskaffelser der avvik har større økonomiske konsekvenser. Oppfølging av disse anskaffelsene vil naturlig følges opp gjennom de krav som settes i økonomireglementet for den enkelte offentlige oppdragsgiver, slik praksis bør være i dag.
Forarbeid