Utvalget forutsetter at nytt forslag til regelverk for nasjonale anskaffelser skal bidra til å opprettholde minimum samme konkurranseintensitet i offentlige anskaffelseskonkurranser som ved eksisterende regelverk. Ved at prosedyrer forenkles og elektroniske verktøy innføres, vil dette kunne redusere leverandørers administrative kostnader ved deltakelse i konkurranser. En slik reduksjon kan bidra til at leverandører oftere finner det ressursmessig forsvarlig å delta i konkurranser. Med perspektivet vil det være rimelig å forvente noe økning i konkurranseintensiteten, spesielt for de mindre anskaffelsene. Høyere konkurranseintensitet kan bidra til å redusere priser. Utvalget vil allikevel påpeke at jo større grad av forutberegnelighet oppdragsgiver kan gi på alle stadier i anskaffelsesprosessen, jo mindre risiko må leverandøren ta, noe som igjen har betydning for prisen. Utvalget mener for øvrig at dialog mellom partene kan være oppklarende og konstruktivt for risikoforhold og dermed også pris. Gevinst ved konkurranse er vurdert som en direkte effekt i form av prisreduksjon, det vil si en direkte reduksjon av kontraktspris. Denne effekten oppnås som en andel av anskaffelsen noe som medfører at kroneverdien av denne effekten øker, jo større økonomisk omfang kontrakten har. Ut fra en ren anskaffelsesfaglig kost-nyttebetraktning må derfor ressursinnsats for å oppnå prisreduksjon tilpasses den enkelte kontrakt, justert for risiko ved å pådra seg følgekostnader til anskaffelsesprosessen. Utvalgets forslag om at lov med forskrifter om offentlige anskaffelser kun skal gjelde for anskaffelser over 100 000 kroner vil være en betydelig forenkling for offentlige oppdragsgivere. For mindre anskaffelser under 100 000 kroner kan den offentlige oppdragsgiver selv velge hvilke rutiner og oppfølging virksomheten skal ha. Utvalget foreslår å innføre en betydelig forenklet prosedyre der det vil være utvidet adgang til endringer og tilpasninger i hele anskaffelsesprosessen. Forenklingen av prosedyren gjør at det i mange tilfeller vil være lavere kostnader hos oppdragsgiver for administrasjon av anskaffelsesprosessen og lavere kostnader for leverandøren med å delta i konkurransen. I tillegg til at dette vil gi smidige anskaffelsesprosedyrer åpner det også opp for større grad av innovative anskaffelser. Utvalget har vurdert, men ikke funnet grunnlag for å endre nasjonale terskelverdier for kunngjøring. Utvalget har ikke grunnlag for å kvantifisere de økonomiske virkningene av foreslåtte endringer til regler for de nasjonale anskaffelsene, men har her påpekt de økonomiske effektene og hvordan de kan gi utslag i forhold til dagens regelverk. Den marginale samfunnsøkonomiske effekt av utvalget sine forslag til endringer er illustrert i figur 31.4. Det er ikke forventet noen endringer i kurven for konkurranseeffekt selv om det er forventet at enklere prosedyrer og bedre tilpasning kan gi flere deltakere i en konkurranse. Utvalget foreslår at regelverket om offentlige anskaffelser kun skal gjelde for anskaffelser over 100 000 kroner, noe som vil gi en besparelse der konkurranseeffekten fra før også er begrenset. Det er ikke kostnadsfritt å gjennomføre anskaffelser under 100 000 kroner men kurven her illustrerer merkostnaden ved å gjennomføre anskaffelsen i henhold til regelverket. Utvalgets forslag til forenkling av regelverket er forventet å gi lavere kostnadskurve for anskaffelser under EU/EØS-terskelverdiene. Spesielt endring av anskaffelsesprosedyre er forventet å gi lavere samfunnsøkonomiske kostnader. Prosedyren utvalget har foreslått tar utgangspunkt i at en anskaffelse kan gjennomføres uten avklaringer og forhandlinger, samtidig som det kan åpnes for avklaringer og forhandlinger dersom oppdragsgiver finner dette nødvendig. Fleksibiliteten legger til rette for en tilpasset og effektiv prosedyre for den enkelte anskaffelse, der risiko for avvikskostnader i stor grad kan elimineres. Omfanget av endringen kan ikke utvalget ta stilling til, men mener dette kan kvantifiseres i studier etter at nytt regelverk er iverksatt og prøvd ut over en tidsperiode. Av den grunn har heller ikke utvalget grunnlag nå for å endre nasjonal terskelverdi, selv om en reduksjon i kostnadskurven kan indikere at den kan reduseres. Figur 31.4 Samfunnsøkonomisk effekt av utvalgets forslag til forenkling av regelverket 1 1 Denne illustrasjonen bygger på figuren «Kostnad og gevinst ved regelverk for offentlige anskaffelser under EØS-terskelverdi» i Asplan Viak (2008). Figur 31.4 Samfunnsøkonomisk effekt av utvalgets forslag til forenkling av regelverket 1
Forarbeid