En anskaffelsesprosess gjennomføres med utgangspunkt i tre hovedfaser; planlegging, gjennomføring og oppfølging, jf. nærmere i kapittel 30. Dagens regelverk om offentlige anskaffelser regulerer i hovedsak selve gjennomføringen av anskaffelser. Hvor effektivt gjennomføringen kan gjøres, reguleres av regelverket, men påvirkes i stor grad av hvor effektiv planleggingen av anskaffelsen har vært. Selve gjennomføringen av anskaffelsen påvirker i stor grad hvor effektiv oppfølgingen av anskaffelsen kan bli fordi det er i oppfølgingen av anskaffelsen gevinster realiseres og eventuelle følgekostnader (som for eksempel kontraktsrettslige tvister, kvalitetsmangler, feilanskaffelser m.m.) oppstår. Regelverket over den nasjonale terskelverdien er i stor grad likt regelverket over EU/EØS-terskelverdiene. Dette medfører at også arbeidsprosessene blir relativt like. For anskaffelser under nasjonal kunngjøringsverdi endrer dette bildet seg betydelig der man anvender direkteanskaffelser for ca. halvparten av anskaffelsene. Utvalget har fått innspill fra en rekke offentlige oppdragsgivere med ulike utfordringer knyttet til praktisering av regelverket. Anskaffelsesfaglig kompetanse er en hovedutfordring for bedre etterlevelse og praktisering av regelverket. Spesielt er utfordringen stor for mindre offentlige virksomheter der det er vanskelig å rekruttere, utvikle og beholde denne type kompetanse. En konsekvens av dette er økende samordning av anskaffelser gjennom statlige sektorvise innkjøpssamarbeid/-organisasjoner (for eksempel HINAS og Uninett) og interkommunale innkjøpssamarbeid/-organisasjoner.
Forarbeid