I studien «Public procurement in Europe. Cost and effectiveness» (PwC et al., 2011) er kostnadene ved å gjennomføre en offentlig anskaffelse estimert til å være 1,4 prosent av kontraktsverdien, men det er store forskjeller mellom de ulike europeiske landene. For norske anskaffelser er kostnaden estimert til å utgjøre totalt 4,1 prosent av samlet kontraktsverdi. Dette er en kostnad som fordeler seg med 25 prosent for oppdragsgiver og 75 prosent for leverandørmarkedet. Det er funnet liten sammenheng mellom kontraktsverdi og kostnad for anskaffelsesprosessen. Ut fra dette estimatet utgjør kostnadene for norske offentlige anskaffelser 9,4 mrd. kroner årlig. Direktekostnaden årlig for offentlige oppdragsgivere med å konkurranseutsette offentlige oppdrag er 2,4 milliarder kroner (25 prosent) og den samlede kostanden private tilbydere har med å konkurrere om offentlige oppdrag er 7,1 milliarder kroner (75 prosent).
Kostnaden for å gjennomføre en anskaffelse er i liten grad påvirket av kontraktsverdien, med unntak av svært store anskaffelser. Kostnad ved bruk av ulike anskaffelsesprosedyrer varierer. Tilsvarende variasjoner er også funnet med bruk av ulike kontraktstyper. Bruk av elektroniske auksjoner og dynamiske innkjøpssystem gir mer kostnadseffektive innkjøpsprosesser, og det er observert at kostanden blir noe høyere for offentlige oppdragsgivere, men at den reduseres for private tilbydere.
Innkjøp i privat sektor er også vurdert i denne studien som betydelig mer effektive fordi det tillates større fleksibilitet i gjennomføringen av anskaffelsene.
I rapporten som PwC har utarbeidet på oppdrag fra utvalget, er fordelingen av estimert anskaffelsesvolum i antall og NOK fordelt på verdikategorier, illustrert med denne figuren:
Figur 31.1 Relativ fordeling – Totalt antall og total verdi av kontrakter per verdikategori i gjennomsnitt per år for perioden 2009–2012.
Denne figuren viser at av et årlig anskaffelsesvolum på 230 milliarder kroner, som omfattes av lov om offentlige anskaffelser, utgjør anskaffelser under EU/EØS terskelverdiene totalt 52 milliarder kroner (23 prosent). Vurdert ut fra antall estimerte anskaffelser under EU/EØS terskelverdiene utgjør disse 72 prosent. Kostnadsbildet under EU/EØS terskelverdiene må da vurderes ut fra verdien av anskaffelsene som gjennomføres eller ut fra antallet anskaffelser som gjennomføres. Ut fra PwCstudien er det påvist liten sammenheng mellom kontraktsverdi og kostnader for gjennomføring av anskaffelsen. Kostnaden ved gjennomføring av anskaffelsen må derfor vurderes ut fra hvor fleksible anskaffelsesprosesser som gjennomføres, da dette er vurdert som hoveddriver for kostnadseffektivitet.
KS har i sin rapport «Kostnader, besparelser og effektivisering ved konkurranse» fra februar 2014 gjennomført en grundig studie av kostnader knyttet til gjennomføring av anskaffelser for kommunal sektor:
«Funn viser også at kommunesektoren vurderer det som like kostnadskrevende å gjennomføre anskaffelser under og over nasjonal terskelverdi opp til EØS-terskelverdi. Dette forklares med at kommunesektoren i stor grad forholder seg til del II av FOA, og i mindre grad til del I. I tillegg er kommunesektoren opptatt av ikke å gjøre «feil» i anskaffelsesprosessene, og velger derfor ofte å følge et «strengere» regelverk enn det som er nødvendig. Dette kan tyde på at kommunesektoren for anskaffelser under nasjonal terskelverdi ikke nødvendigvis følger intensjonen med regelverket om kostnadseffektive prosesser, jf. LOA § 1 og FOA del I .» 12
Tabell 31.1 viser dette forholdet ved at det er relativt marginale forskjeller mellom gjennomsnittlig kostnad per anskaffelse, uavhengig av hvilket regelverk oppdragsgiver må forholde seg til.
Tabell 31.1 Gjennomsnittlig kostnad per anskaffelsesprosess
Gjennomsnittlig kostnad per anskaffelse
NOK
Under nasjonal terskelverdi