Offentlige anskaffelser utgjør omtrent 15 prosent av BNP i Norge. Det er derfor av stor betydning at offentlige anskaffelser gjennomføres på en effektiv måte. Hensikten med denne utredningen har vært å vurdere behov for å endre det eksisterende regelverket med sikte på forenkling og økt fleksibilitet. Utvalgets mandat har vært avgrenset til å vurdere endringer i den særnorske delen av anskaffelsesregelverket som gjelder for klassisk sektor. Utvalget har også vurdert ulike nasjonale terskelverdier. Offentlige anskaffelser kan forbedres gjennom en rekke tiltak, slik det fremgår av kapittel 30. Utvalgets mandat har vært avgrenset til å vurdere endring i deler av regelverket for offentlige anskaffelser som hovedtiltak. Under hvert kapittel i utredningen er de ulike forslagene til forenkling drøftet. Hovedtiltaket er forslag til ny lov og forskriftstekst, jf. kapittel 32. Dette kapittelet er en oppsummering av disse vurderingene med vekt på økonomiske og administrative konsekvenser. Der det foreligger disens rundt flertallets forslag til endring er henvisning til utvalget å betrakte som utvalgets flertall. Eventuell usikkerhet og risiko er behandlet generelt i utredningen under utvalgets vurderinger av forslagene til forenkling. Det er ikke laget en egen risikoanalyse som samlet vurderer risiko ved utvalgets forslag til forenkling. Utvalget mener at forslag til forenkling vil føre til at offentlige anskaffelser kan gjennomføres mer effektivt og at de administrative byrdene (transaksjonskostnadene) både for oppdragsgivere og leverandører blir redusert. Det er foreslått endringer som vil gi offentlige oppdragsgivere betydelig større fleksibilitet i gjennomføring av anskaffelsene. Denne fleksibiliteten mener utvalget vil bidra til økt verdiskaping ved at oppdragsgivere kan fokusere på å gjøre gode anskaffelser og gjennom dialog med leverandører oppnå de beste løsningene.
Forarbeid