Anskaffelsesregelverket gir heller ikke noen eksplisitte bestemmelser om bruken av tidsubegrensede kontrakter. Det er således heller ikke noe forbud mot å inngå slike avtaler. Regelverket synes tvert imot å forutsette at det er mulig; det gis for eksempel i forskriftens § 2-3 tiende ledd regler om beregning av kontraktsverdi for tidsubegrensede kontrakter: «For tidsubegrensede tjenestekontrakter eller tjenestekontrakter med en løpetid på mer enn 48 måneder, hvor det ikke er fastsatt en samlet pris, skal beregningsgrunnlaget være den månedlige rate multiplisert med 48». 149 [Utvalgets kursiveringer]. EU-domstolen har også i sak C-454/06 (Pressetext), slått fast at selv om tidsubegrensede kontrakter kan hindre konkurranse mellom mulige tjenesteytere og dermed hindre anvendelse av anskaffelsesdirektivene, er det «på fellesskapsrettens nåværende utviklingstrinn» ikke noe til hinder for å inngå tidsubegrensede offentlige tjenesteytelsesavtaler. 150 Forutsetningen må være at kontrakten inneholder oppsigelsesklausul. En klausul som innebærer at partene forplikter seg til ikke å si opp avtalen i en bestemt periode, kan ikke på forhånd anses for å være i strid med EU/EØS-retten. 151 Det vil derimot kunne være anskaffelsesrettslig problematisk dersom oppdragsgiver gir avkall på retten til å si opp kontrakten i en svært lang periode, eller at slik oppsigelsesadgang helt utelukkes. 152 Spørsmålet oppstår da om det inntrer en plikt til å si opp avtalen og utlyse ny konkurranse etter en viss periode. Anskaffelsesregelverket regulerer i hovedsak prosessen frem til signering av kontrakt. Dette kunne tale for at det ikke inntrer en slik plikt. Når først en tidsubegrenset kontrakt er inngått etter konkurranse, og potensielle leverandører således har hatt mulighet til å ta tidsaspektet i betraktning ved vurderingen av om de skal levere tilbud, bør oppdragsgiver også kunne velge å la kontrakten løpe så lenge det er hensiktsmessig. Eventuelle negative virkninger av at en kontrakt faktisk løper over meget lang tid, vil bli kompensert gjennom forbudet mot å gjøre vesentlige endringer i en kontrakt. Etter utvalgets oppfatning tilsier imidlertid de EU/EØS-rettslige prinsippene om konkurranse og forholdsmessighet at løpende avtaler må konkurranseutsettes med jevne mellomrom. 153 Som nevnt over vil inngåelse av uforholdsmessig lange kontrakter på sikt kunne hindre konkurransen om et oppdrag. Tidsubegrensede kontrakter som faktisk får løpe over uforholdsmessig lang tid, vil tilsvarende kunne hindre konkurransen, og vil kunne ses på som en omgåelse av regelverket. 154 Momenter som er relevante for vurderingen av hva som er en passende kontraktslengde for tidsbegrensede avtaler, jf. ovenfor, vil altså være relevante også for vurderingen av når tidsubegrensede avtaler bør sies opp.
Forarbeid