Som nevnt ovenfor er det ikke gitt noen generelle bestemmelser om kontraktsvarighet. For rammeavtaler gjelder det imidlertid i utgangspunktet en begrensning på fire år. Begrensningen er begrunnet i hensynet til å sikre effektiv konkurranse, nettopp fordi rammeavtaler – og særlig rammeavtaler med flere leverandører – på grunn av sin karakter og fleksibilitet ofte vil bli inngått for en lengre periode enn kontrakter om enkeltstående ytelser. Hovedregelen kan imidlertid fravikes når det er særlig berettiget ut fra rammeavtalens gjenstand. Begrensningen på fire år som gjelder for rammeavtaler, gjelder ikke for kontrakter om enkeltstående anskaffelser. Utvalget har inntrykk av at det i praksis ofte råder en misforståelse vedrørende dette, i den forstand at man feilaktig antar at det gjelder en generell begrensning på fire år for alle typer kontrakter. At det kan inngås kontrakter med lenger varighet enn fire år, synes å være forutsatt i anskaffelsesforskriftens beregningsregler, jf. § 2-3 tiende ledd: Beregningsgrunnlaget for tidsbegrensede kontrakter med en løpetid på mer enn fire år, der det ikke er fastsatt en samlet pris, skal være den månedlige raten multiplisert med 48. 146 Selv om det ikke gjelder eksplisitte regler for varighet, er det likevel ikke slik at oppdragsgiver står helt fritt. Regelverket gir altså visse føringer. For det første er kontraktsvarighet et kontraktsvilkår. Som redegjort for i kapittel 15.2.3 må et slikt kontraktsvilkår være i samsvar med EØS-avtalen. Dette innebærer blant annet at de grunnleggende EU/EØS-rettslige prinsippene setter visse grenser. Prinsippene om konkurranse og forholdsmessighet kan tilsi at oppdragsgiver ikke kan inngå kontrakter med lenger varighet enn det som er nødvendig. Oppdragsgiver kan altså ikke omgå anskaffelsesregelverket ved å inngå kontrakter med uforholdsmessig lang varighet. Dette ville på sikt hindre konkurransen om kontrakten.Lang kontraktsvarighet kan for eksempel øke risikoen for at øvrige leverandører forsvinner fra markedet. Hvorvidt en gitt kontraktslengde er tillatt, må oppdragsgiver vurdere konkret. Vurderingen må foretas blant annet på bakgrunn av kontraktens gjenstand og kompleksitet. Konkurransehensynet kan i noen tilfeller tilsi lange avtaleperioder. Det vil særlig være tilfellet der det er tale om investeringskrevende varer og tjenester. Lengre avtaleperioder bidrar til en større grad av forutsigbarhet som kan være nødvendig for at nye aktører skal kunne forsvare de store investeringene. I slike kontraktsforhold kan avskrivningsperioden for materialer eller bygninger som trengs for å utføre oppgaven, være relevant. Dette gjelder i alle fall i tilfeller der materialer eller bygninger er såpass spesialisert at de vil ha liten verdi på bruktmarkedet etter at kontrakten er gjennomført. En lengre avtaleperiode vil videre gi mulighet for å tilrettelegge tjenesten slik at også oppdragsgiver nyter godt av effektivitetsgevinster. Det er ressurskrevende å gjennomføre offentlige anskaffelser. Transaksjonskostnadene ved et leverandørskifte kan også være et relevant moment ved fastsettelse av kontraktens lengde. Dersom slike kostnader er betydelige, tilsier det adgang til en forholdsmessig lengre kontraktsvarighet. Også behovet for kontinuitet kan begrunne lengre kontraktsperioder. Dette vil særlig være tilfellet der det er personlige brukere som er mottakere av varene eller tjenestene som skal leveres, for eksempel innen helse- og sosialsektoren. Slike brukere vil i noen tilfeller kunne ha særlig behov for trygghet og kontinuitet i leveransene, jf. nærmere i kapittel 27. Det kan således være flere grunner til at det vil være akseptabelt med en forholdsvis lang kontraktsvarighet. 147 Inngås svært langvarige kontrakter, skjerpes imidlertid kravene til begrunnelse og dokumentasjon for oppdragsgivers vurderinger. 148
Forarbeid