Kontraktsvilkår skal ikke være i strid med EØS-avtalen, jf. § 3-11 annet ledd. Dette innebærer blant annet at kontraktsvilkårene skal være i samsvar med EU/EØS-rettens grunnleggende prinsipper om likebehandling, gjennomsiktighet og forholdsmessighet. Videre fremgår det av bestemmelsen at kontraktsvilkårene skal kunngjøres. Dette er en gjennomføring av direktiv 2004/18/EF artikkel 26 i norsk rett.
Følgende konkrete krav til kontraktsvilkår er således oppstilt:
Kontraktsvilkårene skal være angitt i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget, når anskaffelsen er kunngjøringspliktig eller det utarbeides et konkurransegrunnlag.
Kontraktsvilkårene skal være klart og tydelig utformet.
Kontraktsvilkårene skal være knyttet til kontraktgjenstanden. Eksempelvis må et kontraktsvilkår kun angå den aktuelle anskaffelsen, det kan ikke pålegge leverandører å innføre tiltak for virksomheten generelt, og det må være saklig begrunnet.
Kontraktsvilkårene skal stå i forhold til den ytelse som skal anskaffes.
Kontraktsvilkårene må ikke være diskriminerende.
Kontraktsvilkår kan vedrøre så vel økonomiske som ikke-økonomiske forhold. Det er imidlertid særlig fremhevet i bestemmelsen at kontraktsvilkår kan vedrøre miljøhensyn og sosiale hensyn. Det finnes en del praksis fra EU-domstolen om adgangen til å fastsette kontraktsvilkår, og da særlig slike krav som vedrører miljøhensyn og sosiale hensyn. Denne praksis vil det ikke bli redegjort nærmere for her.
Direktiv 2014/24/EU artikkel 70 viderefører reglene om kontraktsvilkår. Norge er således forpliktet til å innføre en slik bestemmelse for så vidt gjelder anskaffelser over EU/EØS-terskelverdiene.
I den nye direktivbestemmelsen gjøres det noen mindre presiseringer og endringer i ordlyden. For det første vises det ikke lenger til at kontraktsvilkårene skal være forenlige med EØS-avtalen. For det andre er det eksplisitt stilt krav om at kontraktsvilkåret skal ha sammenheng med kontraktens gjenstand. Dette er ikke nytt, men en kodifisering av gjeldende rett. Endelig er det tilføyd at kontraktsvilkår også særlig kan vedrøre økonomiske hensyn og hensyn til fremme av innovasjon og sysselsetting. Også dette er en kodifisering av gjeldende rett.
Utvalgets flertall, medlemmene Roll-Matthiesen, Amdal, Brekke, Fredriksen, Frøyland, Liessem, Strømsnes og Vigander, mener i utgangspunktet at også § 3-11 annet ledd er en overflødig bestemmelse. EØS-avtalen og de grunnleggende prinsippene skal uansett ivaretas gjennom hele anskaffelsen. Det er også utvilsomt at kontraktsvilkår kan omhandle sosiale og miljømessige hensyn.
Ettersom nytt direktiv artikkel 70 nødvendiggjør en bestemmelse om kontraktsvilkår for anskaffelser over EU/EØS-terskelverdiene, og de føringer som er lagt i denne direktivbestemmelsen allerede følger av gjeldende rett, mener likevel flertallet at en slik bestemmelse bør plasseres i forskriftens felles del (del I) og komme til anvendelse uansett anskaffelsens verdi.
Utvalgets mindretall, medlemmene Breiland og Gjønnes, vil understreke at dette er en faneparagraf for å kunne bruke kontraktsklausuler som vilkår for gjennomføring av kontrakten, forutsatt at disse er forenlige med EØS-retten. En slik hjemmel vil favne kontraktsklausuler generelt, selv om den spesifikke kontraktsklausulen ikke er hjemlet i regelverket. Mindretallet mener at det er særlig viktig at oppdragsgiver gjøres oppmerksom på at kontraktsvilkår som ivaretar sosiale- og miljøhensyn, kan oppstilles. Således anses ikke denne bestemmelsen som overflødig av mindretallet. Også disse medlemmene mener at en slik bestemmelse skal plasseres i del I, uavhengig av føringer i direktivet.
Utvalget overlater til departementet å utforme en bestemmelse som gjennomfører det nye anskaffelsesdirektivet artikkel 70, og som skal plasseres i del I.