I henhold til § 3-11 første ledd skal oppdragsgiver som hovedregel bruke fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, der slike finnes.
For å sikre at konkurransen om offentlige kontrakter skjer på best mulig måte, er det viktig at de kontraktene som brukes inneholder balanserte vilkår. Utvalget mener derfor at det er viktig at oppdragsgivere som hovedregel bruker fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, der slike finnes. Offentlige oppdragsgivere har i dag en meget ulik praksis på dette feltet. Noen oppdragsgivere bruker, og ønsker å bruke, standarder, men her er problemet at det heller skorter på utarbeidelsen av slike, i alle fall når det gjelder anskaffelse av varer og tjenester. Andre oppdragsgivere har en tendens til å lage egne standarder som er ubalanserte i egen favør, for å «sikre seg». Likevel ser ikke utvalgets flertall, medlemmene Roll-Matthiesen, Amdal, Breiland, Brekke, Fredriksen, Frøyland, Liessem og Vigander, behov for å regulere dette i forskriften. Dette er en regel som ikke har noe rettslig innhold, og som er av mer motiverende art, jf. kapittel 8. Flertallet ønsker heller at bruk av balanserte kontraktsstandarder fremmes i form av veiledning, utarbeidelse av gode standarder mv. Utvalgets mindretall, medlemmene Gjønnes og Strømsnes , mener at regelen om kontraktsstandarder må opprettholdes. Dette er en nødvendig og god påminnelse for å understreke et viktig hensyn. Mindretallet mener at bruk av standardkontrakter er viktig for at det ikke skal lages særvilkår eller tas forbehold som skaper ubalanse i forholdet mellom kontraktspartene. I verste fall kan ubalanserte kontraktsvilkår føre til at leverandører går konkurs fordi den offentlige oppdragsgiveren har overført en urimelig stor del av risikoen på leverandøren. Medlemmet Gjønnes viser videre til sin uttalelse i kapittel 11.5 om at forenkling ikke nødvendigvis er å fjerne bestemmelser, men at bestemmelsene er av en slik art at oppdragsgivere og leverandører kan forstå innholdet.