På EU/EØS-nivå er formålet med anskaffelsesreglene å bidra til realiseringen av et felles indre marked. Det har vært et overordnet mål med det europeiske samarbeidet helt siden opprettelsen av Det europeiske økonomiske fellesskap ved Roma-traktaten i 1957. Manglende plikter forut for anskaffelser vil lett kunne tenkes å begrense eller hindre samhandelen mellom medlemsstatene, for eksempel ved at de enkelte medlemsland og oppdragsgivere ikke konkurranseutsetter anskaffelser overhodet eller favoriserer nasjonale leverandører. Selv om dette som utgangspunkt vil være forbudt i henhold til de generelle bestemmelsene i traktaten, er traktatbestemmelsene vurdert som utilstrekkelige for å bøte på nasjonal proteksjonisme og manglende konkurranse. Allerede på begynnelsen av 1970-tallet ble det derfor ansett nødvendig å utvikle detaljerte krav til nasjonale prosedyrer for offentlige anskaffelser. I løpet av de siste drøye 40 årene er det så utviklet en rekke direktiver om offentlige anskaffelser som sammen med EØS-avtalens grunnleggende prinsipper skal fjerne hindringer for samhandelen mellom medlemslandene. EU-domstolen har i sin praksis fremhevet at det bærende formålet med anskaffelsesregelverket er realiseringen av det indre markedet. Ofte viser den til de to aspektene som til sammen fyller formålet: fri flyt av (særlig) varer og tjenester og fri konkurranse i fellesskapet. 7 Med «fri flyt» siktes det til at næringsdrivende som ønsker å tilby varer og tjenester i andre nasjonale markeder enn der de er etablert, skal få tilgang til disse markedene. 8 EU-domstolen viser også regelmessig til at de to aspektene er reflektert i anskaffelsesdirektivene, først og fremst i deres fortaler. 9 I direktiv 2004/18/EF er formålet om fri flyt og fri konkurranse kommet klart til uttrykk i fortalens premiss 2: «The award of contracts concluded in the Member States on behalf of the state, regional or local authorities and other bodies governed by public law entities, is subject to the respect of the principles of the Treaty and in particular to the principle of freedom of movement of goods, the principle of freedom of establishment and the principle of freedom to provide services and to the principles deriving therefrom, such as the principle of equal treatment, the principle of non-discrimination, the principle of mutual recognition, the principle of proportionality and the principle of transparency. However, for public contracts above a certain value, it is advisable to draw up provisions of Community coordination of national procedures for the award of such contracts which are based on these principles so as to ensure the effects of them and to guarantee the opening-up of public procurement to competition . These coordinating provisions should therefore be interpreted in accordance with both the aforementioned rules and principles and other rules of the Treaty.» (utvalgets kursivering) Formålet med EUs anskaffelsesregler er også kommet til uttrykk i forskjellige arbeider fra Kommisjonen. Regelmessig vises det til grønnboken om offentlige anskaffelser fra 1996, hvor Kommisjonen oppsummerte hvilke hensyn anskaffelsesreglene skal ivareta: «The main objectives of the Union’s public procurement policy are: the creation of the conditions of competition necessary for the non-discriminatory award of public contracts, the rational allocation of public money through the choice of the best offer presented, suppliers’ access to at truly single market with significant business opportunities, and the reinforcement of competition among European enterprises.» 10 (utvalgets kursivering) Foruten å bidra til realiseringen av det indre markedet peker Kommisjonen her på at anskaffelsesreglene skal bidra til rasjonell offentlig pengebruk. Etter gjeldende rett er det altså i økende grad vist til effektiv ressursbruk når behovet for anskaffelsesregler skal begrunnes. Dette gjelder selv om det i juridisk teori er stilt spørsmål ved om formålet faktisk kan forankres i EU/EØS-rettens regler om et felles indre marked. 11 Heller ikke EU-domstolen har vist til effektiv ressursbruk i sine avgjørelser. Likevel er det liten tvil om at anskaffelsesreglene etter gjeldende rett skal bidra til en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Effektivitetsformålet er nå fremhevet særskilt i premiss 2 i fortalen til det nye anskaffelsesdirektivet, direktiv 2014/24/EU: «Public procurement plays a key role in the Europe 2020 strategy as one of the market-based instruments to be used to achieve a smart, sustainable and inclusive growth while ensuring the most efficient use of public funds. For that purpose, the current public procurement rules […]have to be revised and modernized in order to increase the efficiency of public spending , facilitating in particular the participation of small and medium-sized enterprises in public procurement and to enable procurers to make better use of public procurement in support of common societal goals…» (utvalgets kursivering)
Forarbeid