Utvalget har vurdert om den nasjonale terskelverdien på 500 000 kroner for plikt til å følge de særnorske prosedyrereglene i anskaffelsesforskriftens del II bør endres. Lovgiver har tidligere lagt til grunn at gevinsten ved kunngjøring i Doffin og konkurranse etter detaljerte prosedyreregler overgås av transaksjonskostnadene ved anskaffelser som ligger under 500 000 kroner.
Det er vanskelig å måle om nivået på dagens nasjonale terskelverdi er samfunnsøkonomisk optimalt når man avveier transaksjonskostnader mot gevinster knyttet til konkurranse. Transaksjonskostnadene for oppdragsgivere og leverandører kan med en viss presisjon måles, men gevinstene ved gjennomføring av konkurranse etter detaljerte prosedyreregler er mer komplisert å kartlegge. For kjøp av standardiserte varer og tjenester vil det være mulig å måle gevinsten av konkurranse på pris og kostnader, men for kjøp av ikke-standardiserte varer og tjenester er dette betydelig vanskeligere.
Utvalget ser argumenter både for å senke terskelverdien på 500 000 kroner og for å heve den.
Et vesentlig argument for å senke den nasjonale terskelverdien er at utvalget foreslår en forenkling av prosedyrebestemmelsene i det nasjonale regelverket, jf. kapittel 16.3. Graden av forenkling er imidlertid avhengig av om man ser hen til flertallets eller mindretallets forslag til nytt regelverk. I alle tilfeller er det utvalgets felles forutsetning at forslagene som legges frem, vil medføre lavere transaksjonskostnader både for oppdragsgivere og leverandører. Utvalget legger til grunn at forslaget også vil kunne øke gevinstene knyttet til konkurranse. Eksempelvis vil lavere transaksjonskostnader kunne medføre at flere leverandører finner det lønnsomt å delta i konkurranser om offentlige kontrakter.
Det er grunn til å anta at utbredelsen av elektroniske verktøy for offentlige anskaffelser vil øke betydelig i årene fremover, både som resultat av et påtrykk fra EU gjennom nye krav i direktiv 2014/24/EU og påfølgende forskriftsendringer, men også i form av at oppdragsgivere vil se gevinstene av dette. Som det fremgår av kapittel 18, er utvalget av den oppfatning at økt bruk av elektroniske verktøy vil bidra til å effektivisere anskaffelsesprosessen, noe som tilsier at transaksjonskostnadene over tid vil kunne reduseres betydelig. Dette kan også tale for at den nasjonale terskelverdien bør senkes.
I tillegg kan lavere terskelverdier tenkes å gjøre det enklere for SMB-er å delta i konkurranser om offentlige kontrakter, ved at de blir sikret kjennskap til konkurransene gjennom kunngjøringer.
På den annen side bygger argumentene for å senke den nasjonale terskelverdien på en forutsetning om at gjeldende terskelverdi ligger på riktig nivå. Det er ikke opplagt, gitt utfordringene med å måle gevinster og transaksjonskostnader ved å følge nasjonale prosedyreregler.
Videre kan det hevdes at nasjonale terskelverdier i Norge bør være høyere enn våre naboland fordi transaksjonskostnadene her til lands er høyere, slik PwC har lagt til grunn i sin rapport til Kommisjonen fra 2011. Når det er sagt, kan det ikke utelukkes at gevinstene ved konkurranse om offentlige kontrakter kan være høyere i Norge. Det er derfor vanskelig å trekke noen klare konklusjoner basert på PwCs rapport.
Den nasjonale terskelverdien har ikke vært justert siden 2005. Som følge av inflasjonen er terskelverdiens realverdi således blitt redusert i løpet av den tiårsperiode som har gått. Dette kan tilsi at terskelverdien bør justeres opp. En indeksering av terskelverdien vil kunne sørge for at den realverdi som terskelverdien representerer, holdes konstant.
EU justerte EU/EØS-terskelverdiene 1. januar 2014. Dette er imidlertid ikke et argument verken for å heve eller senke den nasjonale terskelverdien. EU justerer EU/EØS-terskelverdiene annet hvert år, blant annet som følge av forpliktelser etter WTO-avtalen om offentlige anskaffelser (GPA-avtalen). Noen ganger heves de, andre ganger senkes de.
Utvalget peker også på at en sammenligning av den nasjonale terskelverdien med tilsvarende terskelverdier i de andre nordiske landene, viser at forskjellene ikke er så store.
Utvalgets flertall, medlemmene Amdal, Breiland, Brekke, Fredriksen, Frøyland, Gjønnes, Liessem og Strømsnes, foreslår å beholde terskelverdien på 500 000 kroner. Etter flertallets vurdering foreligger ikke tilstrekkelig grunnlag for verken å heve eller senke terskelverdien.
I lys av mindretallets forslag vil flertallet presisere at det ikke på generelt grunnlag utelukker at den generelle prisutviklingen i samfunnet kan tenkes å utgjøre et relevant grunnlag for å justere terskelverdien. I mangel av nærmere utredninger mener imidlertid flertallet at det mangler grunnlag for å foreslå en slik indeksjustering, særlig i lys av de forenklingsgrep utvalget ellers foreslår i regelverket.
Utvalgets mindretall, medlemmene Roll-Matthiesen og Vigander, foreslår å heve terskelverdien i tråd med den generelle prisøkningen som har funnet sted i perioden 2005–2013. Ifølge SSBs priskalkulator har prisene økt med 16,6 prosent i denne perioden. 142 Mot denne bakgrunn foreslår mindretallet at terskelverdien skal være 600 000 kroner.