I 2011 undersøkte PwC EU/EØS-terskelverdiene og prosedyreformer på oppdrag fra EU-kommisjonen. 134 Rapporten er strukturert i to deler, hvor første del kartlegger fordelingen av kontrakter over og under EU/EØS-terskelverdiene og bruk av prosedyrer. I andre del estimeres transaksjonskostnadene og kostnadseffektiviteten ved offentlige anskaffelser knyttet til EU/EØS-regelverket. Analysen er basert på kunngjøringer i TED-databasen for perioden 2006–2010, samt en omfattende spørreundersøkelse rettet mot oppdragsgivere og leverandører i de 30 landene som undersøkelsen omfattet. PwC fant at fordelingen av kontrakter er skjev i den forstand at antall kontrakter er betydelig høyere under EU/EØS-terskelverdiene enn over. Om man ser på verdi, er imidlertid fordelingen naturlig nok noe mer symmetrisk, men fremdeles er andelen høyere under EU/EØS-terskelverdiene enn over (noe som er i samsvar med undersøkelsen PwC har foretatt for utvalget). Basert på fordelingen av kontrakter estimerte PwC hvordan en endring i terskelverdiene vil påvirke omfanget av kontrakter som omfattes av EU/EØS-regelverket. Hvis EU/EØS-terskelverdiene for eksempel heves med 50 prosent, vil omfanget av kontrakter (målt i verdi) som omfattes av regelverket, reduseres med fem prosent. PwC estimerte så transaksjonskostnadene (for oppdragsgivere og leverandører) ved offentlige anskaffelser. De kom til at transaksjonskostnadene i gjennomsnitt utgjør 1,4 prosent (5,3 milliarder euro) av samlede anskaffelseskostnader, og at leverandørene bærer ca. 75 prosent av disse kostnadene. Videre fant de at det er liten sammenheng mellom kontraktsverdi og transaksjonskostnader, med unntak for svært dyre anskaffelser. Til slutt ble det påpekt stor variasjon mellom landene i undersøkelsen. Eksempelvis utgjør transaksjonskostnadene i Norge og Tyskland mer enn fire prosent, i Storbritannia og Italia mindre enn én prosent. PwC vurderte også graden av konkurranse om offentlige kontrakter i de aktuelle landene. Norge kom ut rundt gjennomsnittet med 4,8 bud per kontrakt. Tallene er basert på fordelingen av kontrakter både over og under EU/EØS-terskelverdiene. I rapporten som ble utarbeidet på oppdrag fra utvalget, har PwC kartlagt hvordan konkurransen om offentlige kontrakter endrer seg med verdien på anskaffelsen, dvs. endrer seg med hvilke regler som kommer til anvendelse, jf. figur 13.3. 135 Figuren illustrerer at graden av konkurranse øker svakt med terskelverdiene. I gjennomsnitt har leverandørene nesten én ekstra konkurrent om man sammenligner anskaffelser under nasjonal terskelverdi med over anskaffelser over EU/EØS-terskelverdiene, dvs. en økning på ca. 20 prosent. Hvorvidt en økning fra tre til fire (eller fra fire til fem) leverandører som konkurrerer med hverandre, spiller en stor rolle for pris og/eller kvalitet på tilbudet, er vanskelig å si. Kanskje er den viktigste effekten av en kunngjøringsplikt at antallet anskaffelser hvor én leverandør leverer tilbud, blir færre. Gevinstene ved konkurranse er uansett svært krevende å måle på en presis måte, kanskje med unntak av kjøp av standardiserte varer og tjenester hvor pris er hovedkriteriet for tildeling. Figur 13.3 Gjennomsnittlig og median antall tilbud per kontrakt i ulike verdikategorier for perioden 2009–2012
Forarbeid