For det andre er det et vilkår at anskaffelsen ikke kan utsettes i den tiden det tar å gjennomføre en konkurranse. 102 Hvorvidt en anskaffelse kan vente, beror på en konkret vurdering av om det objektivt sett er mulig å utsette anskaffelsen i den tid det tar å gjennomføre en konkurranse, typisk fordi liv og helse står på spill, eller eiendom eller andre verdier kan bli ødelagt. I denne sammenheng har det betydning at en konkurranse etter del II vil kunne gjennomføres forholdsvis raskt fordi det ikke gjelder minimumsfrister for levering av forespørsler om å delta i konkurransen eller tilbud, jf. § 10-1. 103
For det tredje må det være årsakssammenheng mellom de uforutsette omstendighetene og det at det ikke er tid til å gjennomføre konkurranse. Hvis hastesituasjonen skyldes andre forhold enn de uforutsette omstendighetene – eksempelvis venter oppdragsgiver en stund med å gjennomføre anskaffelsen – kan unntaket ikke benyttes.
Ettersom unntaket er ment å dekke akutte krisesituasjoner for oppdragsgiver, tilsier regelverkets formål og grunnleggende krav at oppdragsgiver ikke kan benytte unntaksbestemmelsen til å inngå kontrakter med en lengre varighet enn det som er nødvendig. Dette innebærer også at oppdragsgiver så snart som mulig må avholde en ordinær konkurranse etter prosedyrereglene i del II, og at kontrakten dette munner ut i, skal avløse kontrakten som er inngått etter unntaksbestemmelsen.
Utvalget foreslår å videreføre unntaket for situasjoner som omhandlet i § 2-1 annet ledd bokstav c. I slike hastetilfeller vil det være lite effektivt å pålegge oppdragsgiver å følge de detaljerte prosedyrereglene i del II. Oppdragsgiver vil uansett ha plikt til å sikre konkurranse om kontrakten i den utstrekning det lar seg gjøre i den situasjonen som har oppstått.
Utvalget foreslår at vilkårene i gjeldende bestemmelse videreføres. Utvalget understreker at årsaken til at de detaljerte prosedyrereglene ikke kan følges, må ligge i omstendigheter som oppdragsgiver ikke kunne forutse. Dette omfatter ikke bare klassiske force-majeure-tilfeller, men også enhver annen situasjon som oppdragsgiver objektivt sett ikke kunne forutse. Utvalget slutter seg til den linje KOFA har lagt seg på i sin praksis når det gjelder omstendigheter som skyldes oppdragsgivers egen mangelfulle planlegging av en anskaffelse.
Oppdragsgiver har ikke plikt til å følge prosedyrereglene i del II hvis «uforutsette omstendigheter gjør det nødvendig å utføre tilleggsytelser som er strengt nødvendige for kontraktens fullføring, forutsatt at tildelingen skjer til samme leverandør», jf. § 2-1 annet ledd bokstav d. 104
Som i hastebestemmelsen i bokstav c må det foreligge «uforutsette omstendigheter», dvs. forhold som etter en objektiv vurdering ikke kan kreves at oppdragsgiver skulle forutse. Dårlig planlegging fra oppdragsgivers side faller utenfor bestemmelsen.
Anskaffelsen må gjelde «tilleggsytelser» til en annen ytelse. Ytelsene som oppdragsgiver nå har behov for, må således ha samme formål og en naturlig sammenheng med hovedytelsen. Det må dreie seg om ytelser som er nødvendige for å oppfylle funksjonen til en annen ytelse. 105 Tilleggsytelsene skal være «strengt nødvendige» for fullføringen av den opprinnelige hovedytelsen. Departementet har pekt på at nye offentligrettslige krav til et arbeid som blir utført, vil kunne utløse behov for tilleggsytelser som er strengt nødvendige. 106
Det er en forutsetning at kontrakten om tilleggsytelsene tildeles den leverandør som utfører den opprinnelige hovedytelsen. Oppdragsgiver kan således ikke tildele kontrakten til andre uten først å ha gjennomført en konkurranse etter del II.
Utvalget foreslår å videreføre unntaket for tilleggsytelser uten realitetsendringer. Unntaket hviler på en presumsjon om at det mest effektive er å tildele kontrakt til den leverandør som utfører den opprinnelige hovedytelsen. Etter utvalgets vurdering må hensynet til effektiv ressursbruk tillegges større vekt enn hensynet til konkurranse i disse tilfellene.
Hvis oppdragsgiver har gjennomført en konkurranse hvor det «ikke foreligger tilbud, eller de tilbud som foreligger ikke er egnet», kan anskaffelsen gjennomføres uten at prosedyrereglene i del II må følges, jf. § 2-1 annet ledd bokstav e. 107
I slike tilfeller har anskaffelsen vært kunngjort med det resultat at ingen leverandører kan eller vil tilby den etterspurte ytelsen på angitte vilkår. Som utgangspunkt vil det være grunn til å tro at en kunngjøring av en ny konkurranse ikke vil lede til et annet resultat. Det grunnleggende prinsippet om konkurranse pålegger imidlertid oppdragsgiver en plikt til å kontakte flere leverandører.
Unntaket kommer til anvendelse hvis det er avholdt en konkurranse om anskaffelsen, og det enten ikke har kommet inn noen tilbud, eller eventuelle innkomne tilbud ikke er egnet. Hvorvidt et tilbud «ikke er egnet», må avgjøres etter en konkret og objektiv vurdering. Kjernen her er at den tilbudte ytelse ikke har noen relevans for oppdragsgivers behov. I sin veileder har departementet brukt som eksempel at oppdragsgiver har etterspurt fargeskrivere i konkurransegrunnlaget, mens innkomne tilbud bare tilbyr svart-hvitt-skrivere. 108
Ved anskaffelser som er underlagt del III, kan oppdragsgiver gjennomføre en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring hvis det i en forutgående konkurranse bare foreligger tilbud som er ukorrekte eller uakseptable, og samtlige leverandører som var kvalifisert, blir invitert til å delta, jf. § 14-4 bokstav a. Et tilsvarende unntak fra prosedyrereglene i del II er ikke kommet til uttrykk i § 2-1 annet ledd. I juridisk teori er det imidlertid antatt uten videre at slike tilfeller er dekket gjennom alternativet «tilbud som ikke er egnet». 109
Oppdragsgiver kan ikke gjøre vesentlige endringer i konkurransegrunnlaget. I motsetning til § 14-4 bokstav b følger ikke dette uttrykkelig av § 2-1 annet ledd bokstav e. Det er likevel klart at en tilsvarende begrensning gjelder også her som følge av det alminnelige forbudet mot å gjøre vesentlige endringer i en inngått kontrakt, jf. kapittel 15.5.