Når oppdragsgiver skal anskaffe helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere – for eksempel avlastningstjenester, tjenester til barneverntiltak, hjemmehjelptjenester og brukerstyrt personlig assistanse – må både anskaffelsesregelverket og taushetspliktreglene i helsepersonellovens kapittel 5 respekteres. Det kan oppstå konflikt mellom disse to regelsettene. For at leverandørene skal få tilstrekkelig grunnlag til å levere gode tilbud som dekker brukerens behov, kan oppdragsgiver se seg nødt til å utlevere taushetsbelagte opplysninger som identifiserer brukeren. Hvis brukeren ikke samtykker i slik utlevering, kan oppdragsgiver ikke gjennomføre anskaffelsen uten å måtte velge mellom å bryte anskaffelsesreglene eller taushetspliktreglene. For å avhjelpe denne situasjonen sendte Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i oktober 2013 et forslag på høring om å innføre et unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester under visse nærmere omstendigheter. Forslaget innebærer atkontrakter om helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere ikke behøver å følge reglene i forskriften, forutsatt at det ikke er mulig å gjennomføre en forsvarlig konkurranse uten å gi ut taushetsbelagte opplysninger om brukeren, og brukeren ikke samtykker til å gi ut slike opplysninger, eller bare samtykker til å gi ut slike opplysninger til en eller flere bestemte leverandører. De grunnleggende prinsippene i loven skal likevel gjelde så langt det er mulig. 94 Høringsfristen har løpt ut, men en unntaksbestemmelse er foreløpig ikke vedtatt. Utvalget stiller seg tvilende til om et unntak som foreslått av departementet vil kunne opprettholdes i forbindelse med gjennomføringen av nytt anskaffelsesdirektiv for anskaffelser over EU/EØS-terskelverdien på ca. 6 millioner kroner. Direktivet inneholder ingen bestemmelser som gir hjemmel til å innføre unntak for anskaffelse av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere. Det inneholder heller ingen regler om unntak knyttet til overholdelse av taushetsplikt. Utvalgeter likevel av den oppfatning at lovgiver må løse konflikten mellom anskaffelsesreglene og taushetspliktregler. Det er uholdbart at oppdragsgiver kan bli stilt i en situasjon der han blir tvunget til å bryte det ene eller det andre av disse to regelsettene. Ettersom det neppe er EU/EØS-rettslig mulig å innføre et unntak i anskaffelsesregelverket over EU/EØS-terskelverdiene som løser konflikten, mener utvalget det er nødvendig å gjøre endringer i helsepersonellovens taushetspliktregler. Innenfor disse rammene bør oppdragsgiver gjennomføre konkurransen på en måte som innebærer at spredning av sensitiv informasjon begrenses til et minimum, for eksempel ved at slik informasjon kun gis videre til et begrenset antall kvalifiserte tilbydere. Dersom helsepersonellovens taushetspliktregler ikke endres, må nødvendigvis et slikt unntak innføres for at oppdragsgiver ikke skal bli tvunget til å bryte det ene eller det andre av disse to regelsettene. Mot denne bakgrunn inneholder utvalgets forslag til nytt regelverk ikke noen egen unntaksbestemmelse for tildeling av kontrakter om helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere.
Forarbeid