Etter gjeldende rett er kontrakter om utføring av opptrenings- og rehabiliteringstjenester som ytes utenfor sykehus, og som omfattes av de regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a, unntatt fra de detaljerte prosedyrereglene i anskaffelsesforskriftens del II, jf. § 2-1 tredje ledd tredje punktum. Ved tildeling av slike kontrakter har oppdragsgiver plikt til å følge anskaffelsesloven (de grunnleggende prinsippene, jf. § 5) og anskaffelsesforskriftens del I (blant annet plikten til å føre anskaffelsesprotokoll, jf. § 3-2, og plikten til å innhente HMS-egenerklæring og skatteattest, jf. §§ 3-3 og 3-4). Unntaket ble tilføyd ved en forskriftsendring i 2006. 91 Bakgrunnen for unntaket var at det i 2003 ble besluttet å overføre finansierings- og bestilleransvaret for tjenester som ytes av visse rehabiliteringsinstitusjoner (blant annet opptreningsinstitusjoner, helsesportssentre og attføringsinstitusjoner) fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Overføringen skulle skje i løpet av en periode på fire år. Målet med ansvarsoverføringen var å harmonisere finansieringen og styringen av dette området med den øvrige spesialisthelsestjenesten. 92 Prosessen ble senere fremskyndet ved at det ble besluttet av institusjonene skulle få hele den offentlige finansieringen fra de regionale helseforetakene allerede fra 1. januar 2006. 93 Omleggingen av det offentlige finansieringsansvaret medførte at rehabiliteringsinstitusjonene måtte ha avtale med regionale helseforetak for å få dekket utgiftene til pasientbehandlingen fra det offentlige, og dermed måtte konkurrere seg imellom. Erfaringer fra avtaleinngåelsene for 2006 viste at tildeling av kontrakter etter anskaffelsesregelverket ga utilsiktede og uønskede konsekvenser. Institusjoner som i omstillingsperioden ikke kunne levere tjenestene som de regionale helseforetakene etterspurte, og som derfor ikke oppnådde avtale, ville kunne miste det finansieringsmessige grunnlaget for driften og pasientbehandlingen. Dette ville av flere grunner være samfunnsmessig uheldig og uønsket. Helse- og omsorgsdepartementet vurderte situasjonen slik at mange av institusjonene ikke hadde fått tilstrekkelig tid til å omstille seg. For å utnytte ressursene og kompetansen i institusjonene på best mulig måte, og for å lette overgangen til det nye finansierings- og bestillersystemet, ble det derfor i en overgangsperiode behov for at de regionale helseforetakene kunne tildele kontrakter uten å måtte følge de detaljerte prosedyrereglene i forskriftens del II og III. Utvalget foreslår at unntaket for tildeling av kontrakter om opptrenings- og rehabiliteringstjenester strykes både over og under EU/EØS-terskelverdien på ca. 6 millioner kroner. Argumentene for å innføre unntaket var behovet for fleksibilitet både for innkjøpere og leverandører i en overgangsperiode. I dag nærmer det seg ti år siden unntaket ble innført, og det er vanskelig å si at oppdragsgivere og leverandører fremdeles befinner seg i en overgangsfase. Utvalget ser derfor ingen grunner til at disse tjenestene skal reguleres på en annen måte enn andre helse- og sosialtjenester. I tillegg viser utvalget til at det nye direktivet er til hinder for en videreføring av unntaket over EU/EØS-terskelverdiene.
Forarbeid