Ideelle aktører har som regel et lokalt engasjement utover den delen av tjenestene som anskaffes. Dette, i tillegg til en utstrakt kultur for samarbeid med andre aktører og bruk av frivillige krefter som de ideelle ofte har rik tilgang på, gir i mange tilfeller brukere/pasienter tilgang til oppfølging, aktiviteter, sosialt fellesskap og sømløse overganger fra institusjon til dagliglivet i et lokalsamfunn. Dette er forhold som ikke naturlig settes som krav ved konkrete anskaffelser knyttet til mer spesialiserte tjenester, men som likevel gir uvurderlig nytte for den enkelte, pårørende og annet nettverk. Slike tilbud bidrar også til en betydelig samfunnsøkonomisk nytte ved at de bygger opp under den rehabiliterende effekten etter et institusjonsopphold og forebygger eller utsetter kostnadskrevende reinnleggelser. Slike møter mellom ulike grupper i samfunnet er viktig for den enkeltes sosiale inkludering, men gir også tilskudd borgernes felles sosiale kapital. Ideelle organisasjoner er tradisjonelt opptatt av å bygge opp under og fremme eksterne effekter. Et eksempel på dette er når en rusavhengig får behandlet sin ruslidelse, og dette gir positive helsemessige effekter også for nærmeste pårørende og annet nettverk, samtidig som det også forebygger framtidig lidelse hos den rusavhengige. Effekten oppnås blant annet gjennom bruk av utviklingstiltak av nettverksbyggende karakter og nyskapende metodikk. Eksterne effekter er åpenbart samfunnsøkonomisk besparende, men tas ikke med i de økonomiske kalkylene som ligger til grunn for oppdragsgivers beslutninger, blant annet fordi disse besparelsene faller utenfor oppdragsgivers ansvarsområde. Som nevnt over mener mindretallet at unntaket bør videreføres både over og under EU/EØS-terskelverdien. Det er ingen rettslige hindringer for dette under terskelverdien. Når det gjelder handlingsrommet over EU/EØS-terskelverdi, er mindretallet kjent med at det hefter en betydelig grad av usikkerhet med hensyn til om unntaket lovlig lar seg videreføre. Det vises i den forbindelse til at regjeringen har bestilt en utredning av nettopp dette spørsmålet, der man ber et eksternt fagmiljøe om å vurdere lovligheten av en mulig videreføring. Helt klar kan konklusjonen da neppe være, og det kan spørres om den uansett vil være klar før spørsmålet eventuelt er behandlet av EFTA–domstolen. All den tid det ikke er avklart at unntaket ikke vil være i strid med det nye anskaffelsesdirektivet, mener mindretallet at unntaket er så viktig at det bør videreføres i nytt regelverk inntil spørsmålet om dets lovlighet endelig avklares. Den tvil som eksisterer bør, etter mindretallets syn komme de ideelle – og dermed brukerne – til gode.
Forarbeid