I samme proposisjon begrunnes unntaket for kjøp av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner slik:
«En stor andel av helse- og sosialtjenestene i det offentlige er tett integrert med ideelle organisasjoner. En oppheving av unntaket kan således bidra til utfordringer for ideelle organisasjoner. Det er usikkert om kravet til åpen konkurranse i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til et ønsket samfunnsmessig engasjement og samarbeid med disse organisasjonene.» Et trekk ved dette samarbeidet er at ideelle organisasjoner ble pålagt å ha samme lønns- og pensjonsordninger som offentlige virksomheter. Slike offentlige pensjonsordninger sikrer de ansatte en viss andel av sluttlønn i tjenestepensjon, og innebærer blant annet at arbeidsgiver har ansvaret for oppregulering av pensjonsrettighetene. Kostnadene ved denne typen tjenestepensjonsordninger har imidlertid steget betydelig siden årtusenskiftet og utgjør en betydelig utfordring for de ideelle organisasjonene i konkurranser. Denne forskjellen i rammevilkår fra de øvrige private virksomhetene har direkte sammenheng med det nære samarbeidet mellom ideell sektor og det offentlige. Med en slik historisk bakgrunn synes det urimelig at ideelle virksomheter utsettes for åpne konkurranser.
I tillegg til nevnte historiske pensjonsforpliktelser mener mindretallet at de særegne kvalitetsaspektene som beskrives i det følgende, tilsier at gjeldende unntak videreføres.
Ideelle organisasjoner er ikke basert på fortjeneste. Virksomheten er opprettet med utgangspunkt i et bredt engasjement for konkrete brukergrupper med formål om å støtte og styrke disse gruppene. Organisasjonene er gjennom sine vedtekter forpliktet til å reinvestere eventuelle overskudd i dette. De trenger ikke ha sidehensyn til eiere som krever utbytte, og kan derfor knytte alle midler til aktiviteten. Leverandøren kan fokusere fullt ut på best mulig kvalitet, noe som vil være av stor betydning for oppdragsgiver, siden det må legges til grunn at det på helse- og omsorgsfeltet er stort rom for å tilpasse kvalitet uten at det nødvendigvis fanges opp av oppdragsgiver (informasjonsasymmetri). Ideelle organisasjoner og virksomheter har ofte stor tillit i samfunnet generelt. Dette skyldes, foruten deres non-profitt-karakter, innsatsen og engasjementet de utviser i lokalsamfunn rundt omkring i landet. Ideelle organisasjoner kan også ha større tillit hos klienter og pasienter innen rusomsorg, barnevern, psykisk helse, kriminalomsorg mv. der disse har (subjektive) negative erfaringer med det offentlige. Mange ideelle aktører har formålsbestemmelser som innebærer at de ikke bare er tjenesteytere. Med utgangspunkt i deres brukernære posisjon har organisasjonene tilgang til nyttig informasjon om tjenestene, og som private aktører har de også større frihet til å stille kritiske spørsmål på systemnivå, samt bidra som støtte eller talerør for brukere av tilbudene i den offentlige debatten. Mindretallet mener at dette er en viktig funksjon som over tid bidrar til en ønsket kvalitetsutvikling i tjenestene. Ideelle organisasjoner har en over hundreårig lang historie som viktige opprettere og utviklere av helse- og sosialtjenester i Norge. Dette understreker de ideelle organisasjonenes selvstendige engasjement, men også deres egenskaper som erfarne samarbeidsparter for det offentlige. Ideelle organisasjoner har demonstrert avgjørende kvaliteter som leveringsdyktighet, brukerengasjement, samarbeidsevne og evne til nyskaping og innovasjon. Ideelle organisasjoner har i tillegg vist evne til å bygge opp og beholde solide fagmiljø som samfunnet nyter godt av. Lang erfaring med profesjonell institusjonsdrift og andre tiltak innen helse- og sosialsektoren innebærer også at ideelle organisasjoner – i tillegg til sin eksplisitte kunnskap om fagfeltene – også besitter verdifull taus kunnskap som ikke så lett lar seg etterspørre eller verifisere i et konkurransegrunnlag. Taus kunnskap er en form for erfaringsbasert kunnskapsutvikling som skjer over tid gjennom felles læringsprosesser i en organisasjon og gjennom relasjoner og samhandling med eksterne systemer. Betydningen av denne typen kunnskap innen helse- og sosialfeltet anses å være allment akseptert. Tradisjonelt er ideelle organisasjoner utpreget operativt orientert, og tjenestene er ofte utviklet i nær kontakt med brukerne. Dette gjør at organisasjonene naturlig har vært opptatt av brukernes medvirkning på individ- og systemnivå. I tillegg ser ideelle organisasjoner også som sin oppgave å sette brukerne i stand til å hevde sine meninger knyttet til egne individuelle forhold, og til forhold som engasjerer dem i samfunnet. Dette er en kvalitet ved disse organisasjonene som gir stemme til grupperinger i samfunnet som ellers ikke ville blitt hørt. Ideelle organisasjoner bidrar dermed til å redusere et demokratisk underskudd i samfunnet.