Medlemmene Breiland og Gjønnes mener at forskriftsbestemmelsen om lærlingklausul i anskaffelsesforskriften § 3-11 tredje ledd må bestå, men med en endring som ikke begrenser seg til norske leverandører.
Norge har behov for kompetent arbeidskraft, og det viser seg at en stor del av arbeidskraften som etterspørres, er fagarbeidere. Det vises blant annet til SSBs rapport 2013/48 «Forecasting demand and supply of labour by education», som entydig viser at det er et stort behov for faglært arbeidskraft i fremtiden. Det er derfor stort behov for lærlinger og læreplasser i årene som kommer. Likevel ser man at omtrent en tredjedel av alle søkere til læreplass ikke får dette. Etablering av flere læreplasser er derfor et vesentlig element i arbeidet med å skaffe den kvalifiserte arbeidskraften Norge har behov for.
Partene i arbeidslivet signerte 13. april 2012 «Samfunnskontrakt for flere læreplasser», som skisserer felles og ulike forpliktelser for stat, fylke og partene i arbeidslivet. Et av tiltakene i Samfunnskontrakten er økt bruk av lærlingklausuler ved utlysing av konkurranse.
Disse medlemmermener at forskriftsbestemmelsen om lærlingklausul må endres, slik at kravet kan stilles til alle leverandører og ikke bare er begrenset til norske leverandører. Disse medlemmer er av den oppfatning at en slik klausul kan utarbeides i tråd med EØS-retten, og at oppdragsgivere kan benytte lærlingklausul når tre betingelser er oppfylt. Disse betingelsene er:
Kravet overholder EU/EØS-retten, det vil si at det er proporsjonalt og ikke-diskriminerende.
Kravet er knyttet til kontraktens utførelse og skal gjelde for hele kontraktskjeden.
Kravet er offentliggjort i kunngjøringen og i konkurransegrunnlaget.
Uavhengig av utvalgets arbeid jobbes det med et forslag til lærlingklausul og en begrunnelse for en universell regel. En regel vil for eksempel kunne utformes på følgende måte:
«For arbeid som skal utføres i Norge, kan oppdragsgiver sette som betingelse for gjennomføringen av kontrakten at leverandøren skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning eller tilsvarende ordning i det land leverandøren kommer fra. Oppdragsgiver kan sette som betingelse for gjennomføring av kontrakten at leverandøren skal forplikte seg til å ta inn lærlinger i tilknytning til kontrakten. Slike betingelser kan kun settes dersom det er et klart definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransje.»
Medlemmene Breiland og Gjønnes mener at antikontraktørklausulen i anskaffelsesforskriften § 3-11 fjerde ledd må opprettholdes.
Utfordringen i dag er at en lovlig organisasjonsform som enkeltpersonforetak brukes slik at man blant annet omgår reglene om lønns- og arbeidsvilkår. Når omfanget av enkeltpersonforetak blir for omfattende i et prosjekt, vil oppdragsgiver miste oversikt og kontroll i prosjektet. Dessuten er ikke enkeltpersonforetak omfattet av forskriften om allmenngjøring av lønns- og arbeidsvilkår knyttet til Fellesoverenskomsten for byggfag.
Medlemmet Breiland vil i tillegg påpeke at det har vært flere rettssaker på grunn av at utenlandske arbeidere er blitt presset til å opprette enkeltpersonforetak for å omgå allmenngjøringsforskriftens krav til minstelønn og reisegodtgjørelse. Dersom antikontraktørklausulen svekkes eller fjernes, frykter dette medlem at dette vil bli en langt vanligere omgåelsesform igjen.
Medlemmene Breiland og Gjønnes understreker at det offentlige har et særlig ansvar for å legge til rette for at seriøse bedrifter blir tildelt kontrakter. Gjeldende regler på området som dekker «andre hensyn», er med på å bidra til et seriøst arbeidsliv og næringsliv, samtidig som de bidrar til at oppdragsgiver er bevisst problemene.
Medlemmet Breiland mener at ILO-konvensjon 94 om lønns- og arbeidsvilkår pålegger offentlige myndigheter å legge til rette for at leverandørene tilbyr lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av tariffavtale. Hovedformålet med konvensjonen er å hindre sosial dumping i offentlig sektor, og bestemmelsene i anskaffelsesloven med forskrifter gir uttrykk for det samme. Det finnes en rekke eksempler på at arbeidstakere har fått uakseptable lønns- og arbeidsvilkår i arbeid for offentlige oppdragsgivere, og problemet er voksende innenfor en rekke bransjer og næringer. Arbeidet mot sosial dumping krever nye tiltak og mer aktiv oppfølging fra offentlige myndigheter, både på lovgiversiden og ved inngåelsen av offentlige kontrakter. Dette medlem mener at det vil være et helt feil signal og et alvorlig tilbakeslag i arbeidet for et seriøst arbeidsliv å oppheve eksisterende bestemmelser med den begrunnelse at tiltak mot sosial dumping kan reise anskaffelsesfaglige utfordringer. Dette medlem peker på at det heller ikke er fremlagt noen dokumentasjon som viser at anskaffelsesfaglige utfordringer er spesielt store på dette området. Hensynet til forenkling kan uansett ikke veie så tungt at det undergraver eksisterende tiltak mot sosial dumping.
Medlemmet Gjønnes mener at anskaffelsesloven § 7 og forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter som er gitt i medhold av loven, må opprettholdes inntil man eventuelt har bedre løsninger på plass, som for eksempel allmenngjøring. Reglene har en verdi ved at oppdragsgiver ansvarliggjøres på andre områder enn pris. Slike aspekter ved offentlige anskaffelser har fått økt oppmerksomhet i EUs lovgivning.
Anskaffelsesloven § 7 og forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter pålegger oppdragsgivere et særlig ansvar for anstendige arbeidsvilkår. Nærmere bestemt pålegger forskriften offentlige oppdragsgivere en plikt til å informere om krav til lønns- og arbeidsvilkår, gjennomføre kontroll med at kravene etterleves, samt til å ha kontraktsrettslige sanksjoner ved manglende etterlevelse. Pliktene går ut over oppdragsgivers plikter etter gjeldende allmenngjøringsregler, hvor det per i dag i det vesentlige er leverandørene som er pålagt plikter.
NHO har riktignok i tidligere høringsuttalelser gått imot innføringen av anskaffelsesloven § 7 med tilhørende forskrift, og i stedet foreslått en lang rekke andre tiltak. Dette medlem viser imidlertid til at det ikke foreligger noen grundig evaluering av konsekvensene av gjeldende regler. I regjeringens politiske plattform, Sundvollen-erklæringen, står det at regjeringen vil «evaluere tiltakene mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår som hittil er satt i verk og vurdere nye tiltak.» 84 Dette medlem mener anskaffelsesloven § 7 bør evalueres i den sammenheng.