Ved anskaffelser som overstiger 100 000 kroner, skal oppdragsgiver kreve «at samtlige norske leverandører som leverer tilbud fremlegger skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt», jf. anskaffelsesforskriften § 3-3 første ledd. For så vidt gjelder «arbeid som skal utføres i Norge, skal oppdragsgiver […] kreve at den valgte leverandøren fremlegger en egenerklæring i samsvar med vedlegg 2 om at leverandøren vil overholde lovbestemte krav i Norge innen helse, miljø og sikkerhet (HMS)», jf. anskaffelsesforskriften § 3-4 første ledd. Reglene er gjentatt i del II, jf. §§ 8-7 og 8-8, og i del III, jf. §§ 17-14 og 17-15. Den eneste realitetsforskjellen fra §§ 3-3 og 3-4 er at samtlige leverandører som deltar i konkurranser etter del II eller del III, må levere både skatteattester og HMS-egenerklæring. I konkurranser etter del II og del III skal leverandører som ikke leverer skatteattest, avvises, jf. § 11-10 første ledd bokstav b og § 20-12 første ledd bokstav b. En tilvarende avvisningsplikt gjelder hvis leverandørene ikke har levert HMS-egenerklæring, jf. § 10-11 første ledd bokstav c og § 20-12 første ledd bokstav c. Konsekvensene for en leverandør som ikke leverer slike attester og egenerklæringer, er med andre ord store. For oppdragsgiver kan en avvisningsplikten etter omstendighetene medføre at det ellers beste tilbudet ikke kan tas i betraktning. Disse avvisningsreglene følger ikke av anskaffelsesdirektivet og er således et resultat av norsk lovgivers overveielser. Etter gjeldende rett er det selve unnlatelsen av å innlevere den etterspurte dokumentasjonen som medfører avvisningsplikt. Dersom for eksempel en skatteattest faktisk viser restanser, har oppdragsgiver bare en rett, men ikke plikt, til å avvise leverandøren, jf. § 11-10 annet ledd bokstav f. Begrunnelsen for kravet om at leverandørene skal levere skatteattest, har variert over tid. Opprinnelig ble kravet begrunnet med anskaffelsesfaglige betraktninger. Skatteattesten kunne bidra til å sikre oppdragsgiver informasjon om hvorvidt leverandører er seriøse eller ikke, og helt konkret om en leverandør har økonomisk ryggrad til å oppfylle kontraktsforpliktelsene for det tilfellet at han skulle bli tildelt kontrakt. 75 Imidlertid vil den informasjon som fremkommer i en skatteattest, i beste fall bare være en indikasjon på om leverandøren har den økonomiske styrke som skal til for å gjennomføre kontrakten. Flertallet har merket seg rekken av oppslag i pressen den siste tiden om at gjeldende regler om skatteattest rent faktisk ikke gjør det mulig for oppdragsgiver å avdekke om leverandører eller underleverandører er useriøse, i den forstand at de ikke har en ryddig økonomi eller ikke har betalt skatter og avgifter. I så måte vil en oversikt over de siste regnskapstallene eller en kredittvurdering være til større hjelp. I tillegg har mange brukt kampen mot svart arbeid som argument for å innta et krav om levering av skatteattest i anskaffelsesregelverket. Flertallet stiller spørsmålstegn ved om et forskriftsfestet krav om å levere skatteattest hindrer svart arbeid. Flertallet nøyer seg med å påpeke at en skatteattest på ingen måte kan avdekke de mest relevante forhold ved en leverandørs økonomi og arbeidsstokk. Kravet om at leverandørene skal levere HMS-egenerklæring, ble foreslått og tatt inn i anskaffelsesregelverket i kjølvannet av en politisk storsatsning på å sikre etableringen av HMS i norske virksomheter. Det er mer enn 15 år siden nå, og det er derfor grunn til å tro – og i alle fall håpe – at HMS har etablert seg i alminnelig virksomhetstenkning på en måte som gjør det overflødig med insentiver av denne typen. Også kravet om levering av HMS-egenerklæring var opprinnelig anskaffelsesfaglig fundert. Kravet ble foreslått av partene i norsk arbeidsliv, blant annet LO og NHO, og var begrunnet med at virksomheter som unnlater å følge reglene om intern kontroll av helse, miljø og sikkerhet, vil kunne oppnå et fortrinn i konkurransen om offentlige kontrakter. 76 Unnlatelse av å levere HMS-egenerklæring har imidlertid som nevnt betydelige konsekvenser. Flertallet ser dette som lite ønskelig fordi HMS-egenerklæringen i realiteten ikke setter oppdragsgiver i stand til å vurdere om en leverandør er bedre skikket enn andre til å levere den etterspurte ytelsen. Det er uansett klart at oppdragsgiver ikke skal drive tilsyn med at leverandørene faktisk har et HMS-system. Ut fra et ønske om forenkling foreslår flertallet at gjeldende forskriftsbestemmelser om skatteattest og HMS-egenerklæring strykes. Forslaget medfører at et unødvendig byråkrati knyttet til håndteringen av disse dokumentene blir avviklet, og at man unngår situasjoner der oppdragsgiver tvinges til å avvise ellers konkurransedyktige leverandører. Dersom skatteattester eller HMS-egenerklæringer er relevant for å belyse leverandørens kvalifikasjoner eller kvaliteten på den tilbudte ytelse, kan denne type dokumentasjon naturligvis kreves fremlagt. Det vises til utvalgets vurderinger av dokumentasjonsregler, jf. kapittel 20.3.3, hvor det fremgår at oppdragsgiver skal stå svært fritt med hensyn til å beslutte hva slags type dokumentasjon som ønskes fremlagt. Oppdragsgiver vil således ha alle muligheter til å stille krav om mer «treffende dokumentasjon». Når det gjelder ønsket om mindre byråkratisering, vises det for øvrig til at det i det samme kapitlet fremgår at ikke alle leverandører skal måtte behøve å fremlegge denne typen dokumentasjon, men eventuelt bare valgte leverandør.
Forarbeid