I sin utredning fra 1997 diskuterte Tronslin-utvalget relativt inngående om og eventuelt hvordan offentlig anskaffelsesvirksomhet kan benyttes som virkemiddel for å ivareta såkalte samfunnsmessige hensyn. 64 Fokus var rettet mot de statlige anskaffelsene. Etter dette utvalgets mandat var betegnelsen «samfunnsmessige hensyn» ment å dekke «andre behov enn de rent anskaffelsespolitiske.» 65 Tronslin-utvalgets overordnede syn var som følger: «Etter utvalgets oppfatning bør samfunnsmessige krav i forbindelse med offentlige anskaffelser kun stilles der disse ikke er i konflikt med målene med selve anskaffelsesprosessen. Eventuelle krav må dessuten formuleres slik at de innebærer minst mulig ressursbruk fra oppdragsgivers side. Dette gjelder både ressursbruk som medfører en mer tungvint anskaffelsesprosess, og ressursbruk som innebærer at oppdragsgiveren ikke får den beste anskaffelsen utfra rene forretningsmessige kriterier. Det må dessuten i minst mulig grad åpnes opp for kriterier som gir rom for skjønn hos oppdragsgiveren.» 66 Siden 1997 har temaet vært gjenstand for mange forslag og vurderinger. Anskaffelsesregelverket slik vi kjenner det i dag, inneholder en rekke bestemmelser som de fleste vil si i større grad ivaretar andre hensyn enn de rent anskaffelsesfaglige. Slike hensyn omtales også ofte som «andre hensyn». Forenklingsutvalgets mandat presiserer uttrykkelig at utvalget ikke skal «[v]urdere i hvilket omfang det nasjonale anskaffelsesregelverket skal benyttes til å fremme hensyn utover de anskaffelsesfaglige, som for eksempel næringspolitiske, miljøpolitiske eller sosialpolitiske hensyn». Utvalget er samstemt om at mandatet fastsetter at utvalget ikke skal vurdere eller foreslå nye regler om ikke-anskaffelsesfaglige hensyn. Det vises i denne sammenheng til at det nye anskaffelsesdirektivet omhandler flere temaer som foreløpig ikke er regulert i norsk anskaffelsesrett. Utvalgets flertall, medlemmene Roll-Matthiesen, Amdal, Brekke, Fredriksen, Frøyland, Liessem og Vigander, mener imidlertid at mandatet ikke er til hinder for at utvalget vurderer og foreslår endringer i eksisterende bestemmelser om ikke-anskaffelsesfaglige hensyn ut fra et forenklingsperspektiv. Flertallet foreslår at slike bestemmelser i stor grad sløyfes eller omformuleres ut fra forenklingsbetraktninger. Utvalgets mindretall, medlemmene Breiland, Gjønnes og Strømsnes, er ikke enige i dette og mener at mandatet er tydelig på at utvalget ikke skal vurdere verken gjeldende eller eventuelle nye regler om ikke-anskaffelsesfaglige hensyn. I lys av at flertallet foreslår å oppheve en rekke bestemmelser om ikke-anskaffelsesfaglige hensyn, vil medlemmene Breiland og Gjønnes likevel gjøre rede for hvorfor de mener disse bestemmelsene bør videreføres. Medlemmet Strømsnes vil på sin side heller ikke uttale seg om disse bestemmelsene som følge av sin tolkning av mandatet. Et samlet utvalg vil imidlertid understreke at anskaffelsesregelverket ikke er eller skal være til hinder for å ivareta ikke-anskaffelsesfaglige hensyn. I det følgende gis det først en kort oversikt over tilnærmingen til ikke-anskaffelsesfaglige hensyn i det nye anskaffelsesdirektivet (kapittel 11.2). Deretter gjør utvalget rede for sine overordnede synspunkter på hvordan ikke-anskaffelsesfaglige hensyn best kan ivaretas i anskaffelsesregelverket (kapittel 11.3). Flertallets syn på de enkelte bestemmelsene som omhandler ikke-anskaffelsesfaglige hensyn i gjeldende regelverk, er gitt i kapittel 11.4, mindretallets i kapittel 11.5.
Forarbeid