Det skal fremgå klart hva det skal konkurreres om (tildelingskriterier, omfang og lengde på kontrakten) Hvordan konkurransen skal gjennomføres Hvilke kvalifikasjonskrav som skal gjelde Hvilke tildelingskriterier som gjelder for valg av leverandør og vekting av disse Forutberegnelighet er viktig for arbeidet med anskaffelser og et grunnleggende krav som enhver konkurranse bør bygges på. Forutberegnelighet er også premisset for etterprøvbarheten som er avgjørende når anskaffelsen skal dokumenteres. Kravet til etterprøvbarhet skal sikre leverandørenes rettssikkerhet. Dette er regler som blant annet er befestet gjennom EUs håndhevelsesregler og norske regler ved implementering av disse. Etterprøvbarhet betyr at alle viktige beslutninger skal dokumenteres, nettopp for å sikre leverandørene rettssikkerhet og allmennhetens tillit til at de vurderinger som er foretatt er i samsvar med god forvaltning av offentlige midler. Dokumentasjonen skal skje i form av anskaffelsesprotokoll, referater og andre skriftlige nedtegnelser over vurderinger og beslutninger som er fattet i anskaffelsesprosessen. Oppdragsgiver må kunne dokumentere de valg som er foretatt i anskaffelsesprosessen og kunne dokumentere disse i forhold til revisjon, klageorgan, tapende leverandører, tredjeparter og allmennheten. Mindretallet mener at forutberegnelighet er mer presist med hensyn til å se fremover i en anskaffelsesprosess på en ryddig og konsistent måte, mens etterprøvbarhet dreier seg om å se tilbake og kunne dokumenter de valg som er foretatt i anskaffelsesprosessen. Begge disse hensyn er avgjørende for å sikre leverandørenes og allmennhetens tillit til anskaffelsesprosessene. Dette gjør at de to prinsippene bør være selvstendige grunnleggende prinsipper. På grunn av at både prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet har hatt så stor betydning for rettsanvendelsen innenfor offentlige anskaffelser, mener mindretallet derfor at prinsippene bør videreføres direkte i loven. Utvalget foreslår å videreføre at konkurranse fremgår som et grunnleggende prinsipp i loven. Konkurranse blir dermed både et formål med regelverket og et grunnleggende prinsipp. Grunnen til dette er at utvalget ser konkurranse også som et viktig virkemiddel for å oppnå formålet om effektiv ressursbruk. Utvalget fremhever videre at et lovfestet konkurranseprinsipp får selvstendig betydning for anskaffelser under den nasjonale terskelverdien på 500 000 kroner og for andre anskaffelser som ikke er underlagt forskriftens detaljerte prosedyreregler. Utvalget presiserer at prinsippet likevel ikke innebærer en ubetinget plikt til å gjennomføre formell konkurranse. Hva som da ligger i et konkurranseprinsipp – og for den saks skyld de øvrige grunnleggende prinsippene som utvalget foreslår å nedfelle i loven – vil i stor grad være avhengig av den konkrete anskaffelsens art og verdi. Det vil naturlig nok heller ikke være noen plikt til å gjennomføre konkurranse der dette ikke lar seg gjennomføre. Gjennomføringen av prosessen forut for inngåelse av kontrakter som bare er omfattet av anskaffelsesloven, vil i stor grad være overlatt til oppdragsgivers anskaffelsesfaglige skjønn. Medlemmet Breiland foreslår at det skal fremgå uttrykkelig av lovteksten at konkurranseprinsippet bare skal gjelde så langt det er mulig, slik det er presisert i anskaffelsesloven § 5 annet ledd i dag. Endelig foreslår utvalget å innta forholdsmessighetsprinsippet i lovteksten. Prinsippet er i dag bare nedfelt i anskaffelsesforskriften, men bør flyttes til loven, slik at samtlige prinsipper samles der. Prinsippet vil da gjelde for alle anskaffelser som er omfattet av anskaffelsesloven, uavhengig om også en av forskriftene som er gitt i medhold av loven, kommer til anvendelse. Utvalget mener at dette prinsippet er av stor betydning for oppnåelsen av formålet om effektiv ressursbruk. Forholdsmessighetsprinsippet bør inngå som en del av vurderingstemaet for oppdragsgivere i alle ledd av anskaffelsesprosessen, og prinsippet bør ikke minst brukes aktivt av domstoler og klageorgan når de skal ta stilling til hvilke krav som kan utledes av de grunnleggende prinsippene i den konkrete anskaffelsen.
Forarbeid