Utvalget foreslår endringer i anskaffelsesloven § 5 og anskaffelsesforskriften § 3-1. Etter utvalgets vurdering er det behov for en opprydning i og klargjøring av de grunnleggende prinsippene slik de er kommet til uttrykk i anskaffelsesregelverket i dag. Anskaffelsesloven §§ 1 og 5 og anskaffelsesforskriften § 3-1 inneholder gjentakende henvisninger til prinsippene, og flere av de oppstilte prinsippene synes ikke å ha selvstendig innhold. I arbeidet med å forenkle anskaffelsesregelverket har utvalget sett det som viktig å foreta en opprydning, slik at prinsippene formuleres så enkelt og presist som mulig, prinsipper uten selvstendig innhold strykes og unødvendige gjentakelser fjernes. Utvalget understreker at forslaget ikke er ment å innebære realitetsendringer, men bare endringer av lov- og forskriftsteknisk karakter.
Utvalget foreslår å samle de grunnleggende prinsippene i én felles bestemmelse i anskaffelsesloven § 5. Som konsekvens vil anskaffelsesloven § 1 bli rendyrket som formålsbestemmelse, jf. kapittel 9.4. Utvalget mener at det ikke er nødvendig å gjenta prinsippene eksplisitt i anskaffelsesforskriften. Etter utvalgets vurdering er det uryddig å spre angivelsen av de grunnleggende prinsippene over flere bestemmelser. Rettslig sett er det heller ikke behov for å gjenta prinsippene i forskriften ettersom alle anskaffelser som foretas etter forskriften, er underlagt loven. Dessuten synes det i praksis å være atskillig vanligere å henvise til anskaffelsesloven § 5 fremfor anskaffelsesforskriften § 3-1.
Utvalget foreslår å rendyrke prinsippene om likebehandling, gjennomsiktighet, konkurranse og forholdsmessighet i lovteksten. Innholdet i øvrige prinsipper i gjeldende regelverk fanges opp av disse prinsippene og foreslås derfor ikke videreført. Det vises for så vidt til gjennomgangen av de grunnleggende prinsippene ovenfor. Et mindretall vil likevel videreføre forutberegnelighet og etterprøvbarhet som uttrykkelige prinsipper i loven.
Etter utvalgets vurdering omfatter likebehandlingsprinsippet – det mest grunnleggende prinsippet i anskaffelsesretten – i realiteten flere av de øvrige prinsippene som er kommet til uttrykk i dagens regelverk. Ikke-diskrimineringsprinsippet, har ingen selvstendig betydning ved siden av likebehandlingsprinsippet. Også likebehandlingsprinsippet er til hinder for forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonal eller lokal tilhørighet. Utvalget foreslår derfor at henvisningen til ikke-diskrimineringsprinsippet tas ut av anskaffelsesregelverket. Heller ikke prinsippene om forretningsmessighet, god forretningsskikk og høy forretningsetisk standard synes å være prinsipper med selvstendig innhold ved siden av likebehandlingsprinsippet, gjennomsiktighetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet. Utvalget understreker at formålene med anskaffelsesregelverket vil bli realisert bare hvis offentlige oppdragsgivere tenker forretningsmessig ved sine anskaffelser. Som presisert ovenfor er anskaffelser først og fremst forretning, ikke forvaltning. Etter utvalgets vurdering gis dette poenget den beste rettslige forankringen ved en tydeliggjøring av lovens formål og gjennom likebehandlingsprinsippet, ikke gjennom mer uklare henvisninger til forretningsmessighet, forretningsskikk og forretningsetikk. Utvalget foreslår derfor at henvisningene til disse prinsippene tas ut av loven og forskriften. Utvalget forutsetter imidlertid at viktigheten av forretningsmessig atferd gis grundig omtale i veiledning til anskaffelsesregelverket. Det vises her også til kapittel 30.
Utvalgets flertall, medlemmene Roll-Matthiesen, Amdal, Brekke, Fredriksen, Frøyland, Liessem og Vigander , foreslår å rendyrke gjennomsiktighetsprinsippet . Etter flertallets vurdering er prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet bare presiseringer av gjennomsiktighetsprinsippet. I henhold til gjennomsiktighetsprinsippet skal oppdragsgiver sikre åpenhet og forutsigbarhet om konkurransegjennomføringen, og oppdragsgivers beslutninger skal kunne etterprøves. I EU/EØS-retten benyttes gjennomsiktighetsprinsippet som en fellesbetegnelse på nettopp disse forholdene. Etter utvalgets vurdering er det hensiktsmessig å harmonisere begrepsbruken med EU/EØS-retten. Med dette reduseres risikoen for å legge et annet rettslig innhold i gjennomsiktighetsprinsippet enn det er grunnlag for etter EU/EØS-retten. I denne sammenheng peker utvalget på at klagenemnda har hatt en tendens til å strekke forutberegnelighetsprinsippet for langt. Dessuten er det en forenkling i seg selv å benytte ett begrep i stedet for tre.
Utvalgets mindretall, medlemmene Breiland, Gjønnes og Strømsnes , foreslår at lovteksten uttrykkelig skal nevne prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet. Mindretallet er enig i flertallets vurdering av at prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet kan utledes av gjennomsiktighetsprinsippet. Det vil si at prinsippene forutberegnelighet og etterprøvbarhet likevel får betydning selv om det «pakkes inn» i gjennomsiktighetsprinsippet. Mindretallet er av den oppfatning at regelverket skal være klart og tydelig slik at både oppdragsgivere og leverandører forstår hvilke grunnleggende krav man må innrette seg etter. Ut i fra dette bør forutberegnelighet og etterprøvbarhet nevnes eksplisitt.
For det første er kravet til forutberegnelighet viktig fordi det er en forutsetning for et velfungerende næringsliv og sikrer lik konkurranse i anbudsprosesser. Leverandøren trenger forutberegnelighet i en anbudskonkurranse som legger premissene for selve avtaleinngåelsen. De trenger også informasjon om hvordan anskaffelsesprosedyren skal gjennomføres, på et tidlig tidspunkt, slik at leverandøren får mulighet til å forberede seg og eventuelt gjøre tiltak for å dempe risiko. Det er dyrt å delta i konkurranser, og dersom leverandørene på et så tidlig stadium som mulig kan avgjøre om de skal delta eller ikke i konkurransen, vil være avgjørende for hvor mye ressurser som skal benyttes i den enkelte konkurranse. Dette har særlig betydning for SMB-er. Forutberegnelighet vil særlig være knyttet til følgende forhold:
Det skal fremgå klart hva det skal konkurreres om (tildelingskriterier, omfang og lengde på kontrakten)
Hvordan konkurransen skal gjennomføres
Hvilke kvalifikasjonskrav som skal gjelde
Hvilke tildelingskriterier som gjelder for valg av leverandør og vekting av disse
Forutberegnelighet er viktig for arbeidet med anskaffelser og et grunnleggende krav som enhver konkurranse bør bygges på. Forutberegnelighet er også premisset for etterprøvbarheten som er avgjørende når anskaffelsen skal dokumenteres.